– Bedre veiledning gir sikrere helsetjenester

Carol A. Falender

Carol A. Falender

«Det holder ikke å være god spesialist for å være god veileder. Veiledning er en særegen aktivitet som krever helt spesiell kompetanse». Slik lyder kjernen i budskapet til den amerikanske veiledningsguruen Carol A. Falender. 23. september samlet hun i underkant av 100 veiledere i spesialistutdanningen for psykologer til dagsseminar i Oslo.

Falender har gått i bresjen for å profesjonalisere klinisk veiledning av psykologer i USA. Hun var sentral i arbeidet med den ferske veiledningsstandarden til den amerikanske psykologforeningen (APA),  Guidelines for Clinical Supervision in Health service Psychology . Retningslinjene identifiserer elementer som APA mener bør være til stede i klinisk veiledning og angir kunnskapsbasen som må ligge til grunn.

På seminaret la Falender vekt på hvor viktig veilederen er for kvalitetssikringen av helsetjenester.

– Veilederrollen må støpes på en fast grunn av kunnskap og ferdigheter som til syvende og sist kan veies og måles. Bare slik kan veilederne være med på å utvikle helsetjenesten til det beste for befolkningen, mener hun.

Moralske dilemmaer

Under seminaret fikk tilhørerne innblikk i Falenders system for kompetansebasert veiledning. Utfordringene ble anskueliggjort da hun viste klipp fra filmen Prime. Der blir psykoterapeuten, spilt av Meryl Streep, satt på emosjonelle og faglige prøver når hun får mistanke om at en av hennes kvinnelige pasienter dater sønnen. Aldersforskjellen er ikke ubetydelig, og pasientens rapporter fra turtelduenes intime rom skaker Streeps rollefigur både som mor og terapeut. Hva vil dere gjøre hvis dere veiledet terapeuten? Hvilke etiske og moralske dilemmaer står vi overfor her, utfordret Falender møtelyden. 

Bakgrunnen for å invitere Falender er Psykologforeningens arbeid for å utvikle egen veiledningspraksis. Veiledning er den viktigste læringsaktiviteten i spesialistutdanningen. Den har som sitt viktigste formål å bygge opp under den enkelte psykologs handlingskompetanse.

– For å bidra til kompetanseutvikling, må veilederen gi riktig feedback basert på vurdering av psykologens kompetanse underveis i veiledningen. For å vite om psykologen har oppnådd forventet læringsutbytte gjennom spesialisering, må resultatet vurderes. På dette området er det mye å lære av det arbeidet Falender har gjort sammen med sine kolleger, sier spesialrådgiver Ingvild Skinstad Fossum i Norsk psykologforening.

Hun håper at flere vil benytte seg av muligheten til å ta veilederutdanningen som foreningen tilbyr.

–  Vi håper også at arbeidsgivere anser veilederutdanningen som et nødvendig virkemiddel for spesialister som veileder psykologer i spesialisering. I dag har ca. 250 psykologspesialister denne utdanningen, opplyser hun.

Utfordrer Psykologforeningen

Sentralstyremedlem og psykologspesialist Nina Dalen sier Falender utfordrer Psykologforeningens spesialistutdanning når hun hevder at det ikke er tilstrekkelig å være spesialist på sitt felt for å være en god veileder.

– Falender mener veiledning består av profesjonelle ferdigheter som må læres. På dette området har vi litt å gå på, sier Dalen.

Hun påpeker at det i reglementet for veiledning er et gjensidig ansvar for evaluering, og at det er et kjennetegn ved veilederrelasjonen at den er asymmetrisk.

– Da må en også ta høyde for at det kan være vanskelig å kritisere sin veileder. Dette er vanskelig blant annet fordi veileder skal attestere at psykologen innfrir kravene i spesialistutdanningen, sier hun. 

Dalen mener at krav til kurs/utdanning i veiledning vil bidra til ytterligere kvalitetssikring av spesialistutdanningen. Dette kan for eksempel organiseres som del av vedlikehold av spesialiteten, og da obligatorisk for alle som driver med veiledning.

Hun mener kompetansevurdering stiller krav til en objektiv prosess hvor psykologen får konstruktiv tilbakemelding på sin praksis/utvikling. 

– Jeg har gjennom mange år undervist i etikk i spesialistutdanningen. Jeg har møtt mange fortvilte psykologer som har kjent seg maktesløse stilt overfor en veileder de av ulike grunner har vært misfornøyd med. Da må jeg også nevne at jeg sannsynligvis har møtt enda flere som er fornøyd med den veiledning de mottar. Det er allikevel ikke godt nok. 240 veiledningstimer kan ikke være et spørsmål om du har flaks/uflaks med din veileder. 

Har styrket veiledningsfeltet

Visepresident Birgit Aanderaa i Psykologforeningen påpeker at terapeutfaktoren er vesentlig for effekten pasientene har av terapi, og at veiledning er vesentlig for utviklingen av gode terapeuter.

– Et viktig element i veiledningen er kompetansevurderingen. I løpet av veiledningen skal den som blir veiledet (veilanden) utvikle evnen til selv å vurdere sitt kompetansenivå. Veileder skal vurdere om veilanden er egnet. Veileder har en viktig rolle i å skulle være en portvokter for hvem som skal få være på feltet for å beskytte pasientene. Dette er kvalitetssikring av pasientbehandlingen, sier Aanderaa. 

Aanderaa sier at Psykologforeningen har arbeidet med å styrke veiledningsfeltet. Det er blant annet utarbeidet og innført en veiledningskontrakt. Foreningen har også utviklet et to-årig veiledningsprogram. 

For å understreke veileders portvokterfunksjon, ble følgende setning lagt til i spesialistreglementet som ble vedtatt på landsmøtet i 2013: «Veileder vurderer psykologenes progresjon og læringsutbytte i utdanningen.»

Emneord: kvalitetssikring

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.