Åtte raske om Halvor Kjølstad

Vi sitter i Halvor Kjølstads hjem, et stort gult trehus på Nordstrand i Oslo. Det er fem dager til 66-åringen skal utnevnes til æresmedlem i Norsk Psykologforening. Tiden er inne for å mimre. Blant annet om oppveksten som sønn av statens overlege for alkoholistomsorgen og omgangen med det mangfoldige fellesskapet av alkoholikere på institusjonen Bjørnebekk på Ås, som også var Kjølstads barndomshjem. En oppvekst som uomtvistelige satte sitt varige humanistiske preg på en som i voksen alder markerte seg tungt innen rusomsorgen som psykolog, enten det var i Kirkens Bymisjon, Blå Kors, AKAN eller andre steder der kampen mot rus står i førersetet.

Alkoholikervenner

– Pasientene på Bjørnebekk var mine venner. De lærte meg å banne og spille kort. Og at det er noe grunnleggende godt i alle folk. Jeg husker først og fremst optimismen, sier han.

Men nå altså, æresmedlem i Norsk Psykologforening. Og når vi utfordrer ham til å trekke fram det viktigste han har gjort, blir det arbeidet i Psykologrådet, som blant annet behandlet alvorlige klagesaker mot psykologer.

Rådet ble nedlagt i 2001 og erstattet av Statens helsepersonellnemnd der psykologene siden den gang har holdt hus med blant annet legestanden, og Kjølstad var Psykologforeningens første representant.

Gå til andre hedersgjester.

Normdannende

– Psykologrådets avgjørelser ble normdannende for hvordan psykologer skulle oppføre seg i samfunnet. På sitt beste bidro Rådet til å legitimere psykologene som profesjon og at vi trygget vår status som helsepersonell, med alt det innebar av flere og mer ansvarsfulle oppgaver, sier han.

Fagetikk ligger ham på hjertet. Han har blant annet undervist i tematikken på Fellesprogrammet i mange år. Han har godt inntrykk av det etiske refleksjonsnivået hos dagens unge utøvere av faget.
– Jeg tror bevisstheten er større nå enn da jeg var fersk, sier han.

– Men antall henvendelser til Fagetisk råd har vært sterkt økende?
– Sakene dreier seg ikke minst om klager på sakkyndige i barnefordelingssaker. Og da ligger det i sakens natur at det er et sterkt konfliktnivå, stimulert blant annet av høyere advokatfaktor enn i tidligere tider. Det som ville ha vært bekymringsfullt var om vi hadde opplevd en sterk økning i antallet psykologer som årlig blir fratatt sin autorisasjon. Men den statistikken har vist seg å være stabil, til tross for et sterkt stigende antall psykologer.

Psykologarroganse

Han mener psykologers omdømme er generelt godt og at respekten i mange tilfeller er overdrevent stor.
– Blant mine bekymringer er ikke først og fremst at psykologer mangler kredibilitet. Men at de kan fremstå som arrogante og bedreviterske.

– Ingen har mer omfattende utdannelse i psykologi og hvordan man håndterer psykisk lidelser?
– Nei, men det er bare å oppsøke en voksenpsykiatrisk poliklinikk der det både jobber en nyutdannet, ung psykolog og en sykepleier med 30 års erfaring. Ikke kom å si at sykepleieren ikke har noe å fare med. Har du ikke godt mannskap på grunnplanet i en avdeling, er det lite du får gjort om du er en aldri så dyktig psykolog eller lege. Dette er en viktig erkjennelse og noe vår yrkesgruppe vil være tjent med å gi uttrykk for oftere enn vi gjør i dag, sier han.

Vil slå tjenestene sammen

Kjølstads faglige interesser spenner over en bred vifte av temaer. Som mangeårig traver innen både rusfeltet og i psykisk helsevern, har han stusset mye over hvorfor helsetjenesten opererer med et skille mellom rus og psykisk helse.

– Skillet er en dårlig vits. Det bidrar først og fremst til tilfeldigheter og kasteballproblematikk. Det er viktig å se dette problemkomplekset under ett, især etter hvert som førstelinjen får en større rolle i arbeidet. Da blir det viktig å skape gode fagmiljøer. Dette er tjenester som absolutt bør samordnes bortsett fra akkurat i en akuttfase, hevder han og røper samtidig at han går svanger med et debattinnlegg om emnet.

Folkeopplyser

Det nyslåtte æresmedlemmet har et hjerte for popularisering av psykologisk kunnskap, og fikk i sin tid Bjørn Christensens minnepris for beste fagartikkel i Psykologtidsskriftet. Han har hatt rollen som folkeopplyser både i avisspalter og etermedier, en innsats som han selv kobler til opplevelsen av lede hver gang han må lese psykologisk faglitteratur tre-fire ganger for å skjønne hva forfatteren faktisk har skrevet.

– Det er morsomt å formilde kompleksitet på en lettfattelig måte. Dessuten kan det ses som et ledd i et demokratisk prosjekt: Å gjøre kunnskap tilgjengelig for flere. Ikke alle fagfeller har vært like flinke til det, sier han.

Listen er lang over Kjølstads meritter. Han tilhører rekken av «founding fathers» bak etableringen av Den europeiske føderasjon for psykologorganisasjoner, EFPA, der han i perioden 1981-1990 etter tur var både visepresident, styremedlem og generalsekretær..

Halvor Kjølstad er fortsatt aktiv foreningsmann og under landsmøtet 2013 var han en møtelederne.