Viser vei i folkehelsearbeidet

Lyngen kommune har gode svar på helsemyndighetenes forventninger om at psykologer engasjerer seg i lokalt folkehelsearbeid.

«All ny politikk må måles opp mot dette – om det styrker eller svekker den enkeltes mestring og kontroll over eget liv».

Utsagnet hentet fra Folkehelsemeldingen — Mestring og muligheter hang som en hårete fordring over 25 kommunepsykologer fra hele landet da de møttes i Lyngen 20.- 22. september for å diskutere kommunepsykologens bidrag i folkehelsearbeidet. Da Troms-kommunen med sine drøye 2 800 innbyggere ansatte psykolog i 2015, var det nettopp med et ønske om å gi psykologarbeidet en tydelig folkehelseprofil. Kommunen kjemper en vedvarende kamp mot fraflytting og har et skolefrafall godt over landsgjennomsnittet. Med dette som bakteppe, forklarer ordfører Dan Johnsen psykologsatsingen slik:

– Som en liten fraflyttingstruet kommune må vi være dobbelt så gode til å forebygge som andre kommuner. De beste hodene drar herfra. De som plages blir igjen, og vi kan ikke bygge et samfunn på drop-outs. Her kommer kommunepsykologen inn med verdifull kompetanse og kan inngå i et tverrfaglig samarbeid der alle parter bidrar med å spille hverandre gode, sier han.

"

De beste hodene drar herfra, de som plages blir igjen

"

Oppvekstsjef Anette Holst og kommunepsykolog Sjur Nesheim er særlig opptatt av hvordan folkehelsearbeidet kan brukes for styrke den enkeltes evne til å ta hånd om eget liv. Og da er skolen en nøkkelarena:

Pilene har endret retning

– Utdanning er inngangsbilletten til å klare seg best mulig i samfunnet vårt. Utdanning og et godt psykososialt skolemiljø forebygger utstøting og sosioøkonomiske forskjeller som er en risikofaktor for psykisk uhelse. Det er i et slikt perspektiv vi må se satsingen på barns og unges psykiske helse i Lyngen, sier de.

Anette Holst og Sjur Nesheim.

Anette Holst og Sjur Nesheim.

Og endelig har noen piler så smått begynt å peke i riktig retning: Flere enn før fullfører videregående. Det er vanskelig å forklare med enkeltfaktorer, men Holst og Nesheim trekker særlig fram tre tiltak som monner:

Drop-out-prosjektet», «sommerjobb for ungdom» og ikke minst «skolemåltidet». Felles for dem alle er målsettingen om at de skal virke sosialt utjevnende.

Krumtappen i drop out-prosjektet er en miljøarbeider som følger opp elever som står i fare for å falle fra, og i øyeblikket er alle unge i skolealder enten på skolen eller i arbeid. Gjennom «sommerjobb for ungdom» får alle fra fylte 16 år tilbud om lønnet arbeid hver sommerferie. Jobben sørger for aktivitet, sosialt fellesskap og penger i lomma.

Les også

Måltid med mening

Men Holst og Nesheim trekker også fram gevinstene som ligger i et universelt tiltak som skolemåltidet. Siden 2013 har kommunen sørget for et daglig måltid til alle elever i grunnskolen. Det er langt fra gratis, og i begynnelsen var både lærere og noen av foreldrene skeptiske. Det tok verdifull tid å rigge til og rydde etter måltidet. Men kommunen hadde klokkertro på tiltaket og spente ryggen mot motstanden. I dag er mesteparten av skepsisen forduftet. Lærerne signaliserer en merkbar endring når det gjelder ro og konsentrasjon blant elevene.

"

Lærerne signaliserer en merkbar endring når det gjelder ro og konsentrasjon blant elevene

"

– Som voksenpersoner får vi en helt annen kontakt med elevene enn om de ble overlatt til seg selv med matpakka, sier Nesheim.

Han mener det knapt finnes bedre utgangspunkt for relasjonsbygging.

– At jeg sitter sammen med elevene og spiser, gjør det enklere å ta kontakt med meg for en individuell samtale hvis det butter. Det noe med å være der folk er: Hvordan skal du kunne forstå hvordan de har det uten at du møter dem i omgivelsene de er en del av og som former dem, spør han retorisk.

Universelle tiltak funker

Å satse på universelle tiltak i folkehelsearbeidet er klokt mener livskvalitetsforsker ved Folkehelseinstituttet, Ragnhild Bang Nes.

– Tiltak som retter seg mot individer med høy risiko, er effektive, men de fleste når vi ikke. Når risiko er utbredt, er tiltak som reduserer risiko for alle, mest effektive, sier hun.

Og da befinner man seg straks milevidt utenfor helsetjenestene der psykologer flest oppholder seg til daglig. Helse og trivsel bygges ikke i helsevesenet, men der man lever livet – i nærmiljøet, i skole, barnehage og på jobb. Universelle tiltak som retter seg mot disse områdene er derfor viktige. For hvilke er de viktigste av de universelle tiltakene?

Å sørge for arbeid slik at flest mulig kan leve et normalt liv - oppleve selvrespekt, utvikling, mening og mestring. I samme gate ligger utjevning av sosiale forskjeller og tiltak mot barnefattigdom.

– Sosial ulikhet og å vokse opp som barn i fattige familier er betydelig risikofaktorer for psykiske helseproblemer, fastslår Bang Nes.

Bygg allianser

Folkehelsearbeid er sjelden noe for fagfolk som vil spille solo. Kommunepsykolog Sjur Nesheim mener forutsetningen for å lykkes er å innse at det er begrenset hva du kan få til alene.

– De færreste kan bestige et fjell mutters alene. Det er et uintelligent høyrisikoprosjekt. Du trenger et lag av folk med komplementær kompetanse. Folk med styrker du ikke har selv. Til syvende og sist handler det om hvordan vi sammen klarer å påvirke folks liv til det bedre, sier han.

Han får støtte av folkehelsekoordinator Dina von Heimburg i Levanger kommune.

– Gode løsninger i folkehelsearbeidet handler ikke om flere og flere spesialiserte tjenester, men hvordan kompetansen og engasjementet vårt kan brukes for å påvirke folks hverdagsliv, sier hun.

"

Gode løsninger i folkehelsearbeidet handler ikke om flere og flere spesialiserte tjenester

"

Hun mener det er en forutsetning for suksess i folkehelsearbeid at folk med ulike fagbakgrunner og erfaringer jobber sammen, på tvers av sektorer, forvaltningsnivå, organisasjonsgrenser. Hun oppfordret psykologene til å ikke sitte å vente på at noen kommer og etterspør kompetansen de sitter inne med, men ta initiativ selv og bygge allianser med andre som har et engasjement for psykisk helse, livskvalitet og levekår.

På vei til å innfri

Hvordan leverer så de 410 kommunepsykologene som er blitt rekruttert siden Helsedirektoratet introduserte sin rekrutteringsordning i 2013? Seniorrådgiver Hildegunn Brattvåg ser tydelige spor av positiv utvikling. Psykologene bruker stadig mer tid til helsefremmende og forebyggende arbeid. De jobber i økende grad samfunns- og systemrettet. Hovedvekten på valg av spesialisering er innen samfunns- og allmennpsykologi.

Det er hun glad for, for utfordringene er store. Da Riksrevisjonen i 2014 undersøkte hva kommunene anså for å være blant de største folkehelseutfordringene, kom tiltak innen «psykisk helse» på topp. Som ett svar på utfordringen, har myndighetene sammen med  KS introdusert Program for folkehelsearbeid i kommunene . Psykisk helse skal gjøres til en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet, og barn og unge er en prioritert målgruppe. Formålet er å utvikle tiltak for å styrke barn og ungdoms egne ressurser, og hindre utstøting. Det er tiltaksmidler å hente for fylkeskommunene.

– Lokalsamfunnet har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Det er der vi kan utvikle styrkene og ressursene vi tar med oss videre i livet. Mye godt arbeid gjøres allerede, men kommunene mangler systematisk kunnskap om effektive virkemidler. Derfor skal det legges bedre til rette for å utvikle tiltak, arbeidsmåter og verktøy. I dette arbeidet vil kommunepsykologene være en sentral medspiller i kommunene, sier Brattvåg

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.