Mannen som sitter på toppen av tilsynspyramiden i norsk helsevesen, kan knapt få understreket det nok: God ledelse er avgjørende for kvaliteten på helsetjenestene. Til dagens helseledere har han minst én tydelig bestilling: Mer faglig styring.

Halvannet år er gått siden han overtok roret i Statens Helsetilsyn. Psykiateren og den tidligere avdelingssjefen ved Diakonhjemmet sykehus har etter et stort antall planlagte tilsynsaktiviteter erfart at det ofte avdekkes avvik (brudd på regelverket) hos opptil 70-80 prosent av tilsynsobjektene. Tilsynet har analysert hva som kjennetegner den fjerdedelen som lykkes: Det er sjefen som utgjør en viktig forskjell. 

– De er dedikerte, de vil noe og er bevisste på at de har noe å by på. De har systemer for å sikre at de kan lære av sine erfaringer. I tillegg tar de vare på folka sine. Det siste er smart både fordi det gjør noe med motivasjonen til medarbeiderne, og fordi det gjør at du får du vite hva som rører seg på arbeidsplassen, sier Andresen.

Krevende å styre helsepersonell

Han kan knapt kalles tilsynsnovise etter 10 år i etaten mot slutten av sekelskiftet. Han har fått en klar bestilling fra sentrale myndigheter. Hvert år vil de ha melding om kvaliteten på helsetjenestene. Per i dag er ikke kvaliteten god nok. Andresen peker på en rekke utfordringer. Én av dem dreier seg om mangel på faglig styring.

– Det mangler ikke på fag, men det er vanskelig å se at det blir styrt, sier han.

Men styring av helsepersonell er ikke lett, heller ikke styring av psykologer. Oppfatningen av faglig autonomi er grunnfestet og sitter dypt.

– Noen ganger kan det virke som det er opp til hver enkelt behandler å avgjøre hvilken behandling som skal gis. Det kan være tilfeldig om en pasient møter psykolog Ola eller psykiatrisk sykepleier Kari og hva slags behandling vedkommende får. Slike tilfeldigheter er ikke i tråd med samfunnets bestilling av forutsigbare helsetjenester, sier Andresen.

Hans egen holdning er tydelig: Skal det være en forskjell, skal det være bygd på kvalifiserte forskjellsvurderinger.

– I dag opplever vi for ofte at ledelsen ikke kan redegjøre for hvorfor forskjellene eksisterer, sier han.

«Greit nok er ikke godt nok»

«Forsvarlige helsetjenester» er et nøkkelbegrep når tilsynsmyndighetenes øverste leder skal forklare oppdraget og ansvaret han bærer på skuldrene sammen med sine medarbeidere.

– Faglig forsvarlighet er kjernen i helselovgivningen. Det er det samfunnet etterspør og det tilsynsmyndigheten sikter mot. Men hva mener vi egentlig med «faglig forsvarlighet»? Hvor høye forventninger kan vi egentlig ha til det helsevesenet skal levere?

Andresen spør retorisk med blikket over brillekanten.

– Normen er hva vi kan forvente av «den gode psykologen», «den gode legen», forklarer han. «Greit nok» er altså ikke «godt nok».

For å sjekke hva man kan forvente av den gode psykologen, engasjerer tilsynsmyndighetene psykologspesialister som sakkyndige når de foretar tilsyn. 

– Samfunnet har bestilt et kvalitetsnivå et stykke over bunnlinja. Å være like i nærheten, holder ikke. Da vil vi hele tiden operere med for stor risiko. Hva skjer for eksempel når nøkkelpersonell blir borte på grunn av sykdom? Har institusjonen en beredskap i slike situasjoner, spør han.

Når det gjelder risikovurdering, mener han helsepersonell har mye å lære av ingeniørene. For dem er risikoidentifikasjon og risikostyring noe de tar eksamen i. Andresen vil gjerne ha temaet inn i helseutdanningene.

– Vi jobber  i et fag med mye risiko. Vi må lære oss hvor vi kan etablere barrierer som gjør at vi kan drive virksomheten innenfor trygge rammer.

Tilsynsdirektøren forankrer budskapet i Stortingsmelding nr 10. God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Her etterspørres helseledere som i større grad bruke organisasjons- og sikkerhetsfag i arbeidet.

– Kanskje vi må invitere ingeniørene med på laget, sier han.

«Individualiseringsmyra»

Andresen ønsker seg mer standardisering i helsevesenet. Det gjør han av hensyn til pasientene. De prosedyrene som allerede finnes, og som formidles gjennom blant annet faglige veiledere, er i varierende grad kjent, forstått og etterlevd. Her mener han styrene ofte svikter sine oppgaver.

– Dette er jo ikke bare den enkelte førstelinjeleders ansvar. Styret må jo også bry seg om de ansatte har rom og anledning til gjøre seg kjent med faglige retningslinjer og veiledere. Styrets oppgave strekker seg utover å sørge for at budsjettet er fulgt, sier han.

Andresen ønsker seg et helsevesen som går mer i takt. Helsearbeidere som i større grad er produksjonsarbeidere og forvalter mer standardiserte prosedyrer.

Ikke bare er det forutsigbart for pasienten. Andresen mener det også gir grunnlag for spennende faglige utfordringer fordi man dermed får anledning til å evaluere hvordan hjelpen faktisk virker ved hjelp av et stort materiale.

Han medgir at det er en balansegang. Pasienter er forskjellige, og det må helsevesenet forholde seg til. På den andre siden mener han vi må unngå individualiseringsmyra. Han påpeker at helsevesenet allerede har beveget seg i en industrialisert retning. Legen og psykologen framstår ikke lenger som «kunstner», men stadig mer som prosedyrestyrt medarbeider.

– Det innebærer ikke at vi skal abdisere som fagfolk. Hvis vi klarer å la faget være styrende for standardiseringen, kan det komme pasienten til gode. Her lønner det seg å være proaktive og gripe faget, da forlenger vi den friheten vi ønsker oss, sier han.

Et kompetansespørsmål

Kaster han et blikk inn i krystallkula, ser Andresen for seg en stadig større grad av spesialisering mellom faggruppene.

– Kvaliteten på helsevesenet er jo i stor grad et kompetansespørsmål. Man kan selvsagt ønske seg flere psykologer og psykologspesialister, men med begrensede ressurser er det jo ikke sikkert at det er det man får, sier han.

Han mener mye kan kompenseres gjennom standardiserte pasientforløp. 
– Spørsmålet blir da hvor vi trenger psykologkompetansen. Psykologer kan jo utredning og diagnostisering, og de kan planlegge et behandlingsforløp. Selve behandlingen kan gjennomføres av andre. Psykologen kan komme inn og evaluere på fastsatte tidspunkter og når man er kommet frem til utskrivning, eksemplifiserer han.

Andresen siterer administrerende direktør Lars Erik Flatø ved Lovisenberg Diakonale Sykehus: «Det som i dag fremstår som kjedelige og rutinepreget arbeidsoppgaver for noen grupper, kan være spennende nye oppgaver for andre.»

 – Skal vi ta kompetansesamfunnet på alvor, er det liten mening i at alle skal gjøre alt, sier han.