Psykologiske tester er mye brukt innen psykisk helse både i forbindelse med forskning og behandling. De benyttes blant annet som hjelpemiddel for å diagnostisere og avdekke funksjonsvansker og hjelpebehov. Men det finnes i dag ingen gode oversikter over hvilke tester som holder faglig mål, og vi mangler et velfungerende system for kvalitetssikring. Det er det Testkvalitetsprosjektet tar sikte på å gjøre noe med.
- Flere er bekymret over kvaliteten på testene som brukes i Norge. Vi vet ikke nok om hvorvidt de alltid måler det de skal måle. Det kan i siste instans gå ut over pasientene som risikerer at behandler tar beslutninger på feil grunnlag, sier Øverland.

Ikke normert

Han sier det finnes mange eksempler på tester som er oversatt fra andre språkområder, men som ikke er normert for norske forhold.
- Det er viktig å kontrollere tester for at de holder mål i det språkområdet de skal benyttes; at den tar hensyn til språklige, kulturelle og andre forhold som har innvirkning på testresultatet. Hvis ikke kan testen være verdiløs.

Leder i Testpolitisk utvalg i Psykologforeningen, Jens Egeland, mener at Testkvalitetsprosjektet er et gjennombrudd når det gjelder helsemyndighetenes interesse for arbeidet med tester. Inntil nå har dette arbeidet i stor grad blitt ivaretatt av profesjonsforeningene og testforlagene.

- Med økende krav om dokumentasjon for diagnoser, funksjonsnivå og effekt av behandlingstiltak, har bruk av tester og kartleggingsverktøy økt mye i Norge. Mange helseforetak har gjort bruk av bestemte metoder obligatoriske. Det har skjedd uten at man samtidig har kvalitetssikret at metodene tilfredsstiller faglige krav til validitet og reliabilitet, og at brukerne har tilstrekkelig kompetanse, opplyser han.

Løfte testpraksis

Egeland sier at Testkvalitetsprosjektet i første omgang skal vurdere standarden på tester i bruk i Norge. Håpet er imidlertid at prosjektet vil gå videre med å kjøpe nasjonale lisenser som da gjør offisielle versjoner tilgjengelig via Helsebiblioteket for kvalifiserte brukere. Testpolitisk utvalg har nylig gjennomført en undersøkelse der testbruken blant 950 norske psykologer er kartlagt. Resultatene av denne undersøkelsen vil kunne gi en nyttig retning på hvilke metoder det nå særlig er viktig å kvalitetssikre og gjøre tilgjengelig, mener han.

I det nettbaserte tilbudet som nå er under etablering, vil testbrukere kunne få:

• Informasjon om tester som er i bruk i Norge
• Oppsummert informasjon om egenskaper ved testene
• Dokumentasjon på oversettelse av testen fra andre språk (dersom aktuelt)
• Informasjon om hvorvidt testen er normert for norske forhold
• Oversikt over hvilken informasjon, kurs og andre kompetansehevende tilbud som er tilgjengelig i forhold til de enkelte testene
• Informasjon om juridiske og rettighetsmessige begrensninger vedrørende bruk av testene
• Kjennskap til viktige tester som er godt validerte på originalspråket, men mangler validert norsk versjon.

Et av de viktigste målene for å presentere en slik oversikt er at mangler og behov skal gjøres kjent slik at fagmiljøene sammen kan løfte testpraksis i Norge. Det skal blant annet gjennom skje ved å publisere normdata og annen informasjon som kan gi dokumentasjon om hvorvidt en gitt test fungerer etter hensikten i sin norske utgave.