3. mars lanserte Helsedirektoratet en nasjonal informasjonskampanje om demens . Kampanjen skal gjøre det enklere å komme i gang med samtaler om sykdommen.

Diagnostikk og utredning

– Vi ønsker at flere skal ta samtalen om demens, slik at hjelpen kan komme raskere i gang, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. 

Psykologspesialist Clas Hirsch har lenge etterlyst flere psykologer i arbeidet med demens i førstelinjen. Folkehelseprognosene som viser at vi går fra dagens nivå på 70 000 demente til det dobbelt i 2040, gjør problemstillingen ytterligere aktuell. 

– Psykologer bør ha en sentral plass i arbeidet med demente både innenfor diagnostikk og utredning, direkte klinisk arbeid med personen eller pårørende, eller veiledning av personale som jobber med klienten. Dette uavhengig av om klienten bor hjemme eller på sykehjem, sier han.

Eksistensielle utfordringer

Hirsch understreker at demens ikke minst handler om forandringer i tankeevne og atferd. Han mener helsepersonell må øke sine evne til å forstå hva dette innebærer også av eksistensielle utfordringer. For å få til dette vil det ofte være behov for veiledning.

Hirsch påpeker at all atferd, alle ytringer har et innhold og at psykologene kan bidra til å validere den psykologiske virkeligheten til mennesker med demens.
– Det er viktig å se, også hos demenssyke mennesker, etter helsefremmede egenskaper. Mennesker med demens søker også aktiv mening i det som skjer, sa Hirsch og gir følgende råd:

• Gå aldri ut fra at en atferdsytring er meningsløs bare fordi du ikke forstår den.
• Gå alltid ut fra at individet prøver å si deg noe, at adferden har et innhold.

Må vite hvem de er

Kunnskap om pasientens erfaringsbakgrunn er en forutsetning for å forstå adferden og for å kunne svare adekvat på atferden.

– Vi må vite hvem disse menneskene er, sier han

Han poengterer at 85 prosent av pasientene på sykehjem har demens.

– Sykehjemmene bør derfor være et like naturlig virkeområde for kommunepsykologer som for ergoterapeuter og fysioterapeuter, sier han.