19. mai 2015 (endret 18. november 2016)
Proffene i Forandringsfabrikken tar til motmæle mot oppfatningen om at et stort flertall av barn og unge på barnevernsinstitusjon har psykiske lidelser.
De mener at psykisk helsevern ikke er noe selvfølgelig svar når unge på institusjon sliter, og de får langt på vei støtte av fagfolk.
Tre av fire unge barn i barnevernsinstitusjoner har psykiske lidelser, men bare hver tredje får hjelpen han eller hun trenger. Det hevdes i en kartlegging som NTNU presenterte i mars , en rapport som fikk behørig medieoppmerksomhet da den ble publisert.
Proffene i Forandringsfabrikken , som er unge med egen erfaring fra psykisk helsevern og barnevern, liker ikke at de karakteriseres på denne måten.
– Dette er for de fleste av oss helt naturlige reaksjoner på vonde opplevelser – og ikke psykiske lidelser, uttrykker de.
De mener det er farlig og også skadelig å sette diagnoser på barn og unge på denne måten.
– Da hjelper psykisk helsevern oss med feil ting. For mange av oss har denne «behandlinga» gjort at vi aldri har fått hjelp til det som kunne gjort at vi fikk det bedre, heter det.
Proffene i Forandringsfabrikken vil at barnevernsinstitusjonene skal få et annet slags ansvar for å ta vare på og snakke med unge som bor der. Det er ingen vits i å bare tenke videresending til Psykisk helsevern for barn og unge, mener de. Alle som jobber på institusjonen må læres opp til å snakke med unge om det som gjør vondt i hjertet.
De mener typen turnus i barnevernsinstitusjon er avgjørende. Det kan ikke komme nye voksne tre ganger i døgnet på stedet der vi bor, skriver de, og fortsetter: De voksne må ha en turnus der de ansatte går 3-4 døgn i strekk – som en del institusjoner heldigvis har det.
Les alle kommentarene fra Proffene .
Forandringsfabrikken gjennomførte i fjor en undersøkelse kalt PsykiskhelseProffene. 120 unge med erfaring fra psykisk helsevern deltok, fra hele landet. Der svarte et klart flertall at psykisk helsevern ikke tar tak i det vanskeligste, det som er vondest inne i oss. De som svarte hadde gått til opptil 15 behandlere hver – og de aller fleste hadde ikke snakket med behandleren sin om det vondeste. Løsningen var ofte diagnose og medisin – og der stoppa det
Proffene i Forandringsfabrikken mener Psykisk helsevern for ungdom må forandres grunnleggende, det store fokuset på diagnoser og medisin er for «overfladisk» og gjør at de ikke får hjelpen de trenger. Behandling må i hvert fall bety å få sortert i det som gjør vondest. Men de fleste av oss ønsker at BUP flytter ut til «friskhus» - der det er mye større fokus på normalitet – og at vi reagerer normalt på veldig vonde opplevelser. Det vil kreve en annen type «behandling». Vi vil i tida framover i offentligheten i Norge, gi innspill til hva denne hjelpa må inneholde, skriver proffene.
Heller ikke psykolog Else Baardsgaard i Barnevernet i Trondheim mener spørsmålet om barnevernsbarnas psykiske helse bare er et spørsmål om de får hjelp av spesialisthelsetjenesten eller ikke.
Else Baardsgaard
– Vi erfarer at noen ungdommer vegrer seg mot kontakt med spesialisthelsetjenesten fordi de ikke opplever at den er svaret på det de trenger. Noen føler seg fremmedgjort av språkbruken. De ser ikke selv behov for hjelp, er opptatt av å leve normale liv, mestre hverdagen, lære ting de ikke har lært før. Det kan vi ofte oppnå ved å jobbe miljøterapeutisk og i samarbeid med skole, ser hun. I andre tilfeller ser vi gode resultat av samarbeid med spesialisthelsetjenesten, for eksempel traumebehandling til barn og unge som har opplevd vold i nære relasjoner.
Baardsgaard er en av fire psykologer i Barne- og familietjenesten Omsorgsenheten. Psykologene jobber kortidsterapeutisk der de ser det er nødvendig. Ellers er det fokus på systemarbeid og prosjektarbeid.
– Vi opplever å kunne være mer fleksible og i tråd med ungdommens behov enn det vi opplever at andrelinjen kan være. I tillegg til å jobbe individnivå gir vi opplæring og veiledning til personalet i skole og ansatte på barnevernsinstitusjonene slik at det kan jobbes mer faglig og systematisk i miljøet. Vi jobber med litt over 1/3 del av de barna som er under omsorg, kartlegger psykisk helse og deltar i planleggingen av tiltak, sier Baadsgaard
For henne er den største bekymringen at barnevernsinstitusjoner ikke er tilpasset barnas ulike behov.
– Vi bør være langt mer opptatt av kvaliteten på institusjonene: Er det for eksempel greit at barn/unge som har vært utsatt for overgrep havner på samme institusjon som barn som er under barnevernets omsorg fordi de har begått overgrep?
– Hva betyr det i så fall for barnas psykiske helse, spør hun retorisk?
Anne Marit Eggen
Fagleder og sosionom Anne Marit Eggen i Omsorgsenheten i Trondheim kommune har gjennomgått tallene for egne ungdommer i ulike barneverninstitusjoner og funnet at de langt på vei harmonerer med de nasjonale funnene i NTNU-rapporten. Hun mener det kan være flere forklaringer på funnene i rapporten. Hvis ungdommen faktisk ikke blir sett godt nok, mener hun det er alvorlig.
– Kanskje har vi for stor tillit til at barnevernsinstitusjonene er profesjonelle nok til å kunne vurdere når beboerne trenger psykisk helsehjelp av spesialisthelsetjenesten? Funnene i NTNU-rapporten kan også skyldes et visst ulikt faglige syn på hva slags hjelp ungdommene trenger, sier Eggen.
I et innspill til Barnevernlovutvalget skriver Psykologforeningen at mange av barna i Barnevernet ofte vil ha behov for hjelp som primært er rettet mot barnets omsorgsituasjon. Slik hjelp vil ofte ligge utenfor den type hjelp som psykisk helsevern har rammevilkår for å kunne tilby, heter det.
Foreningen understreker at mandatet Barnevernet har til å utrede omsorgssituasjonen og sette inn tiltak for å styrke barnets omsorgsgivere, i mange tilfeller gir et bedre utgangspunkt for å yte hjelp som barn med psykiske lidelser og plager trenger.
Psykologforeningen etterlyser større kompetanse i Barnevernet for å kunne iverksette og vurdere tiltak som kan bidra til bedre psykisk helse hos barnet.
Kjære dere som bryr dere om barnevern og psykisk helsevernDet har kommet en rapport om psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner, den vil vi gjerne kommentere litt på Vi vil også si noe om hva vi tenker kan gjøres, for at barn og unge skal få hjelp fra psykisk helsevern – når det trengs Vi som skriver dette er proffer. Vi har egen erfaring fra barnevern, de fleste fra barnevernsinstitusjon Vi har og alle i tillegg fått hjelp eller prøvd å få hjelp i psykisk helsevern. Det er bra at noen bryr seg om hvordan ungdommene har det når de bor på institusjon –og at de skal få rett hjelp. Det viktige er da at det i de neste ti årene blir gjort kloke ting, som hjelper oss. Her noen kommentarer fra oss til rapporten:
Hva tenker vi kan gjøres for at ungdom i barnevernsinstitusjoner kan få bedre hjelp:
Hilsen proffer i Forandringsfabrikken v/ Ylva, Anika, Alexander, Linn Maren og flere |
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.