De sa Monica Isakstuen da hun innledet under Psykologikongressen 7.-8. september. På kongressen som har fått tittelen «De nære ting», fortalte vinneren av Brageprisen om hvordan hun bruker skrivingen som utforskningsmetode: «Jeg vil skrive det jeg ikke har fått klarhet i, det jeg ikke makter å begripe, eller uttrykke på noen annen måte». 

Som eksempel brukte hun sin prisbelønte roman «Vær snill med dyrene».

– Den skrev jeg nærmest i blinde. På innsiden av øyelokkene mener jeg å huske at det sto: Dette skal ingen lese noen gang. Aldri. 

Romanen fikk bred omtale og nappet åpenbart mange fortvilte skilsmisseforeldre i hjerterøttene. Boka forteller en mors historie. Om hennes frustrasjon og sinne etter skilsmissen. Om den nærmest naturstridige delte omsorgen for datteren Anna, og om hvordan den hakket opp livet i «annenhver uke» og krevde at hun skulle gå inn og ut av morsrollen. 

«Meitemark som deles i to, spreller videre. Av den grunn kan man forledes til å tro at begge delene vil overleve. Men i virkeligheten er det slik: En halv meitemark spreller så lenge det er næring i den», siterte Isakstuen fra boka. 

Last ned hele åpningsforedraget til Monica Isakstuen

Forfatteren karakteriserte «Vær snill mot dyrene» som en bok om umoderne følelser i en moderne tid. «Om det som er skummelt å snakke om. Det rasjonelle mot det emosjonelle. Og den enorme skammen over ikke å klare å være den man trodde man skulle bli.» 

Les også: Ubehaget i skilsmissekulturen

Samme dag Isakstuen står på Psykologikongressens talerstol, kommer «Var snäll mot djuren» ut på svensk. Til våren på tysk og albansk. 

Til de over 300 psykologene som har meldt seg på kongressen, fortalte hun hvordan hun ved hjelp av språket tør gå inn i rom hun ellers ikke nærmer seg. 

– Språket går foran meg og retter lysstrålen mot de mørkeste krokene og gangene. Innsiden av kroppen i et samfunn som forteller oss hvordan vi bør og skal leve. Avgrunnen mellom det vi vil være og det vi faktisk er.