01. september 2016 (endret 06. september 2018)
Joar Øveraas Halvorsen. Foto: Arne Olav Hageberg
Tortur har alvorlige psykiske helsekonsekvenser, men det er forsket lite på behandlingseffekter. 1. september ble Joar Ø. Halvorsen premiert for sitt bidrag til feltet.
Under #Psykologikongressen 2016 fikk han overrakt prisen Årets doktorgrad for arbeidet Predictors and treatment outcome of psychological sequelae of torture.
Prisvinneren håper å kunne bidra til mer effektiv behandling for en gruppe med stor symptombelastning.
– Vi har anslagsvis minst 10 000 torturoverlevere i Norge. Mange har til dels komplekse og sammensatt helseplager, særlig i form av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Men vi har rigget oss veldig dårlig for å ivareta behovene til disse sårbare menneskene, sier han.
Øveraas Halvorsen etterlyser et spesialisert behandlingstilbud:
– Dette er en pasientgruppe som trenger tverrfaglig bistand og et bredt spekter av hjelpetiltak; blant annet hjelp til å takle psykososiale utfordringer. Et slikt tilbud har vi ikke i dag. I Danmark har de kommet lengre enn oss, sier han.
"...negativ sosial støtte slo negativt ut på den psykiske helsetilstanden
"
Selv har han blant annet studert følgetilstander av tortur og umenneskelig behandling blant politiske fanger fra Sør-Afrika. Hovedfunnet var at utvalget hadde betydelige psykiske helseplager og at antall fengslinger av politiske årsaker og negativ sosial støtte slo negativt ut på den psykiske helsetilstanden.
En annen problemstilling var knyttet til effekter av såkalt narrativ eksponeringsterapi (NET) blant et lite utvalg torturoverlevere med PTSD. Øveraas Halvorsen viser at over 60 prosent av overleverne oppnådde (klinisk signifikant) symptomreduksjon etter endt behandling
Han fant også, i motstrid til utbredte teoretiske antakelser, at dissosiative symptomer ikke påvirket behandlingen. Dissosiasjon (splittelse) er en måte å beskytte seg på mot vonde opplevelser. Fordi vi ikke klarer å håndtere det vonde i sin fulle bredde, forholder vi oss til det vonde bare bitvis. Går oppsplittingen for langt, kan det få alvorlige psykiske konsekvenser.
Øveraas Halvorsen mener det oppløftende hvis også torturoverlevere med dissosiative symptomer kan få hjelp av behandlingsmetoder som narrativ eksponeringsterapi.
I følger nominasjonen fra NTNU representerer Årets doktorgrad et vesentlig bidrag til den internasjonale litteraturen og kunnskapsbasen på området. «Så vidt oss bekjent er avhandlingen en av få, om ikke den eneste, norske doktorgradsavhandlingen som retter seg mot behandling og rehabilitering av torturoverlevere spesifikt», heter det.
Kandidatene til Årets doktorgrad nomineres av universitetene som tilbyr profesjonsutdanning i psykologi. Psykologforeningens forskningspolitiske utvalg plukker ut vinneren.
Årets prisvinner er kliniker og forsker knyttet til traumepoliklinikken ved Nidaros DPS som postdoktor.
Les også:
Det er et sterkt engasjement blant våre medlemmer for å hjelpe flyktninger fra Ukraina. Her er informasjon om hva Psykologforeningen gjør og hvordan psykologer kan bidra.
«Ingen skal finne seg i vold fra en partner. Vold dreper kjærlighet.» 25. november er FNs dag for bekjempelse av kjønnsrelatert vold.
Psykologene Anne- Kari Torgalsbøen og Peder Kjøs debatterer TV-programmet «Jeg mot meg» i Aftenposten. Psykologene blir ikke enige. Antagelig har de rett begge to.
Kan det være slik at noen barn er genetisk disponert for å utvikle seg positivt i gunstige omgivelser, mens andre nærmest er upåvirkbare?
Shanti Sachane vil ha flere psykologer til internasjonale kriseområder. Hun lover at de skal bli godt ivaretatt. Hun er en av dem som har ansvar for å gjøre nettopp det.
«Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at mennesker med psykiske lidelser i sin alminnelighet er farligere enn andre.»
Emneord: flyktninger , terapi , vold , Årets doktorgrad
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.