TV2 Nyhetskanalen har i februar rettet søkelys mot bruken av tester benyttet for å vurdere kognitive evner (IQ) hos barn og ungdom. Journalistene har stilt spørsmål ved kvaliteten på noen testverktøy og gitt eksempler på det de hevder er feildiagnostiering.

Bakgrunnen er blant annet at det i 2004 ble avdekket svakheter ved evnetesten WISCIII. WISC er en revidert utgave av den klassiske Wechslerskalaen som benyttes for å vurdere kognitive evner (IQ) hos barn og ungdom. Da det kom for en dag at versjon III av WISC hadde vesentlige metodiske svakheter, varslet Psykologforeningen testleverandør Assessio. Omtrent samtidig trykket Tidsskrift for Norsk psykologforening en fagartikkel som redegjorde for problemene med testen.

Psykologforeningen har jobbet aktivt i mange år for å få på plass systemer som kan kvalitetssikre testbruk. Foreningen har ved gjentatte anledninger utfordret helsemyndighetene til å stille nødvendige ressurser til disposisjon for å kvalitessikre testene for norske forhold.

"

Dette arbeidet krever omfattende ressurser som det er naturlig at myndighetene stiller til rådighet

"

Omfattende ressurser

Psykologforeningens fagsjef, Andreas Høstmælingen, påpeker at kvalitetssikring krever omfattende ressurser.

– De vanligste testene som er i bruk i Norge, er utviklet i andre land, under andre kulturelle forhold. Testene slik de foreligger, bør ikke benyttes før man har god dokumentasjon om kvaliteten, hatt mulighet til forsvarlig utprøving under norske forhold, og eventuelt gjøre nødvendige tilpasninger. Dette arbeidet krever omfattende ressurser som det er naturlig at myndighetene stiller til rådighet, sier han. 

I TV2 Nyhetskanalen 1. mars møtte han Helsedirektoratet til debatt om tematikken:

Til psykologforeningen.no sier Høstmælingen at kvalitetssikring krever innsats fra flere parter, ikke minst testleverandør som har hovedansvar for at testen holder mål.

– Også den enkelte fagperson som bruker testene i sin virksomhet, og de som sitter med overordnet ansvar for å drive forsvarlige helse- og velferdstjenester, har plikt til å sørge for at verktøyene de benytter, er innenfor rammene av forsvarlig helsehjelp, sier han.

Ingen hvilepute

I Norge bruker ni av ti psykologer tester, syv av ti flere ganger i måneden. Testene er ikke det eneste utredningsverktøyet, men ett av flere som til sammen gjør psykologen i stand til å gjøre en god vurdering. Svakheter ved testene øker risikoen for feildiagnostisering. Det kan få alvorlige konsekvenser for den som blir rammet. Det er derfor viktig at testene er kvalitetssikret; at de måler det de faktisk skal måle, og at den som administrerer testene, har kunnskapen som må til for å kunne bruke og tolke testen korrekt.

– Kvalitetssikring må likevel ikke bli en hvilepute: Selv kvalitetssikrete tester kan ha svakheter. Derfor bør tester aldri brukes som eneste informasjonskilde av den som har ansvar for diagnostisering, anbefalinger knyttet til opplærings-/tilretteleggingsbehov eller vurdering av rettigheter til ulike ytelser, sier Høstmælingen.