- 70-årsgrensen som er regulert i Arbeidsmiljøloven skaper en forventning om at friske oppegående mennesker går ut på dato fra en dag til en annen. Man trykker på en knapp, og så er det over, sier Heiberg til psykologforeningen.no.

Helsetrussel

Hun mener samfunnsordninger som bidrar til at eldre føler utenforskap, er en trussel mot eldres psykiske helse.
-  Det gjør veldig mye med selvfølelsen å bli stilt utenfor. Ingen andre faktorer har så stor betydning for helse og levealder som aktivitet. Og det finnes få andre aktiviteter som kan være så stimulerende som arbeid, hvis man orker og ønsker det. Arbeidslivet er en av de viktigste sosiale møteplassene. De fleste liker seg på jobben , sa Heiberg under seminaret Psykisk helse i øvre del av livsløpet. Hverdag – dagligliv i gode og onde dager.

Irriterende pensjonsalder

Under tittelen ”den irriterende pensjonsalderen” fortalte hun hvorfor hun selv nettopp har startet kampen for en taburett på Stortinget for Høyre fra 2013.  Den 76-årige professoren i psykiatri hadde sentrale verv for partiet på 80-tallet. Hun har også vært leder av Statens Seniorråd, president i det Internasjonale forbundet av Røde Kors-foreninger og medlem av Europarådets torturovervåkningskomité.

En mer fleksibel mulighet til å kunne kombinere arbeid med pensjonistliv er en tingene hun ønsker å engasjere seg i hvis hun får en ny sjanse som folkevalgt.

Søker aktiv mening

Psykologspesialist Clas Hirsch etterlyste flere psykologer i arbeidet med demente.  Han påpekte at all atferd,  alle ytringer har et innhold og psykologenes kan bidra til å validere den psykologiske virkeligheten til mennesker med demens.
- Det er viktig å se, også hos demenssyke mennesker, etter helsefremmede egenskaper. Mennesker med demens søker også aktiv mening i det som skjer, sa Hirsch og ga følgende råd:

• Gå aldri ut fra at en adferdsytring er meningsløs bare fordi du ikke forstår den.
• Gå alltid ut fra at individet prøver å si deg noe, at adferden har et innhold.
• Kunnskap om pasientens erfaringsbakgrunn er en forutsetning for å forstå adferden og for å kunne svare adekvat på atferden.

Hirsch mener psykologer bør ha en sentral plass i arbeidet med demente både innenfor diagnostikk og utredning, direkte klinisk arbeid med personen eller pårørende, eller veiledning av personale som jobber direkte med klienten. Dette mener han er uavhengig av om klienten bor hjemme eller på sykehjem.

Hirsch jobber ved Utredningsenhet for hukommelsessvikt og alderspsykiatri Psykiatrien i Vestfold.

Selvneglisjering

Marianne Holm.

Psykiater Marianne Holm ved Telemark sykehus presenterte erfaringer fra arbeidet med eldre som utsetter seg selv for ekstrem selvneglisjering. Fenomenet kjennetegnes ved huslig urenslighet, personlig urenslighet, samlemani og likegyldighet. Betegnelsen er gjerne Diogenes- eller squalor- syndrome, selv om det er diskutabelt om fenomenet tilfredsstiller kriteriene for et syndrom.

Holm beskrev de etiske dilemmaene i arbeidet med selvneglisjerende eldre. Hvor grå grensen for å gripe in når de eldre selv tilsynelatende har det godt. Og: Hvordan kommunisere med  pårørende som ofte vil ha en lav terskel for å ville gripe inn?

- Desto viktigere er det med god kommunikasjon om hva vi har vi lov til å gjøre, hva har vi ikke lov til å gjøre, sa Holm.
Overfor eldre som neglisjerer seg selv i ekstrem grad kan aktuelle tiltak være:

• Gjentatte hjemmebesøk av fastlege, kommunepsykolog, hjemesykepleier etc
• Inneggelse til tvungen psykiatrisk observasjon
• Innleggelse i sykehjem etter Pasienrettighetsloven paragraf 4A

Bedre somatikk med psykologhjelp

Ingrid Hyldmo.

Psykologspesialist Ingrid Hyldmo viste til at den økende mengden forskning som dokumenterer sammenhengene mellom psykologiske forhold og utvikling av somatisk sykdom. For eksempel er det slik at forekomsten av depresjon og angst er vesentlig høyere hos kronisk syke enn i den friske delen av befolkningen. Depresjon i kombinasjon med somatisk sykdom er like farlig som røyking, blant annet fordi pasienten blir i dårligere i stand til å hjelpe seg selv.

Hyldmo mener at psykologkompetanse vil være et viktig tilskudd i somatikken. Psykologen kan hjelpe til med nødvendige livsstilsendringer og bidra til å endre holdninger og atferd som igjen har betydning for helse.
- Enkle psykologiske intervensjoner integrert i somatisk behandling kan gi store helsegevinster for pasienten, sa hun.

Hyldmo er en del av et Prosjekt klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus. Formålet med prosjektet er å integrere psykologi  i sykehusets behandling av pasienten.