Ifølge psykisk helsevernloven kan behandlingstiltak uten pasientens samtykke bare gjennomføres «når de med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen», uttaler Falkanger i februarutgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening.

"

Man kan ikke bare begrunne vedtaket med generelle formuleringer om at pasienten var veldig dårlig

"

Stor sannsynlighet for bedring

Han understreker at tvangsvedtaket må begrunnes:

– Hvorfor mener man at det nettopp i denne sammenhengen og overfor nettopp denne pasienten akkurat nå er rimelig å vente den effekten som loven krever, påpeker han og føyer til: Man kan ikke bare begrunne vedtaket med generelle formuleringer som at pasienten var veldig dårlig. Det må være oppfylt et krav om stor sannsynlighet for bedring, slik at den gunstige virkningen av medisineringen kunne oppveie ulempene. 

Bakgrunn for intervjuet er Sivilombudsmannens kritikk da Fylkesmannen i Agder avviste en klage på tvangsmedisinering. Falkanger er ikke fremmed for at ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt. Akkurat nå har Sivilombudsmannen en sak på bordet, som gjelder Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I dette tilfellet ser det ut som at Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til «stor sannsynlighet», ifølge Falkanger.

• Bestill abonnement på Tidsskrift for Norsk psykologforening eller utgaver for løssalg

Mer etterrettelig enn før

I et intervju om tilstanden for sakkyndighetsfeltet, framholder sentrale aktører at det de siste ti årene har skjedd en positiv utvikling. Pål Grøndahl ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Helse Sør-Øst og medlem av Psykologforeningens fagutvalg for rettspsykologi og sakkyndighet, mener sakkyndige er blitt mer oppmerksom på krav til etterrettelighet; at det å vise til «klinisk skjønn» eller «erfaring» ikke er godt nok. 

Bakgrunn er blant annet at Den rettsmedisinske kommisjon nå tar avstand fra konklusjonene i psykolograpporten som var sentral i bevisvurderingen i den såkalte Prestesaken.  

Av annet innhold: 

• Intervju med den kanadiske legen og forfatteren Gabor Maté som i årevis har arbeidet med rusavhengige mennesker på gaten i Vancouver og døende ved et senter for palliativ omsorg. Fagredaktør Ida Holth traff ham under Schizofrenidagene i Stavanger der han snakket om terapi, traumer og lindring.
• Den vitenskapelige artikkelen «Kognitiv rehabilitering ved alkoholavhengighet» tar til orde for Kognitiv rehabilitering som kan bedre kognitiv fungering, og dermed bidra til at pasienten får mer ut av behandlingen for sin avhengighet. Artikkelen er skrevet av Ragnhild Bø, Forskningsgruppe for klinisk nevrovitenskap, Universitetet i Oslo.
• Oppsummering av et doktorgradsarbeid utførts av Kristin Marinsen som viser at triste og engstelige skolebarn som deltok i Mestrende barn-grupper, rapporterte dobbelt så stor nedgang i symptomer på angst og depresjon sammenlignet med barn som fikk vanlig oppfølging. Martinsen er blant annet  tilknyttet Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Helseregion Øst.
• Fersk rapport fra Folkehelseinstituttet: Folk flest har lave forventninger til at helsetjenestene er tilgjengelige når de har bruk for dem
• Odd Volden problematiserer bruk av begreper som «psykisk sykdom» og «psykisk syke».