I et intervju slipper Marius Storvik ved Universitetet i Tromsø til med analyser fra sin brennferske avhandling «Rettslig vern av pasienters integritet i psykisk helsevern». Storvik mener institusjonene gjennomgående har lav juridisk kompetanse: «De ansatte gjør det de mener er nødvendig, men krenker samtidig pasientens privatliv. Når vedtaket ikke er nedtegnet, mister man jo muligheten til å se om det var riktig, og pasienten kan ikke klage på vedtaket».

Storvik mener det åpner for et system av misbruk. Han sier det er viktig med lovendringene om samtykkekompetanse som gjelder fra 1. september, men mener loven er svak når det gjelder behovet for å forebygge skjerming.

Forebygging

Professor emeritus Arne Holte kritiserer det han mener er psykologers manglende forebyggingskompetanse:  «De fleste psykologer kan knapt definere forebygging.(…) De kan ikke grunnleggende forebyggingsteori. (….) De har mangelfull kunnskap både om epidemiologi og om effekter, kostnadseffektivitet og brukertilfredshet ved ulike forebyggende tiltak». 

Holte møter imidlertid motbør, både fra Pål Kraft ved Universitetet i Oslo og Ingunn Skre og Rannveig Grøm Sæle ved Universitetet i Tromsø. Kraft påpeker at UiO i profesjonsprogrammet har lagt inn flere kurs der forebygging og arbeid i kommunene er sentralt, for å gjøre kandidatene enda bedre rustet for forebyggingsoppgaver.

Skre og Grøm Sæle opplyser at de i en årrekke har samarbeidet med nærliggende kommuner om praksis. I forebyggende helsetjenester samarbeider de med helsestasjonene og helsesøstrene om studentbemannede lavterskeltilbud. 

Arv og miljø

I en vitenskapelig artikkel presenterer Ellen Wikenius, Mona Bekkhus, Pål Gunnar Marthinsen og Anne Margrethe Myhre resultater av en sammenlikning av epidemiologiske studier om hvilken betydning stress tidlig i livet har for epigenetisk variasjon, (epigenetikk: læren om hvordan genuttrykket forandres uten at genene forandres, slik at kroppen kan regulere samspillet mellom arv og miljø).

Forskerne bak artikkelen bekrefter forskjeller i epigenetisk variasjon mellom personer som har blitt utsatt for stress tidlig i livet, og de som ikke har det. De anbefaler imidlertid en viss varsomhet ved tolkning av resultatene fordi studiene baserer seg på retrospektive data om stress tidlig i livet og vil være påvirket av ≪recall bias≫.

Artikkelen følges opp med forskningsintervjuet «Oversolgt epigenetikk» der Ragnhild Eskeland blant annet uttrykker sin skepsis til mye av det som formidles av epigenetisk kunnskap i populærkulturen.

•    Bestill abonnement på Psykologi, Tidsskrift for Norsk psykologforening, eller utgaver for løssalg

Traumepåminnere

Månedens fagessay –Traumepåminnere – er skrevet av Kristin Alv Glad, ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Alle som har opplevd noe potensielt traumatiserende trenger ikke å få psykoterapi. Men mange vil sannsynligvis ha nytte av god psykoedukasjon om traumepåminnere, skriver forfatteren.

Kommunepsykologrollen

Dessuten flere debattinnlegg om kommunepsykologrollen:

• Dersom kommunepsykologens rolle ikke defineres på en god måte, risikerer vi å kaste bort en viktig fagressurs, mener styreleder i Mental Helse Kristian Kise.
• Barnevernsreformen åpner nye muligheter for kommunepsykologer, hevder psykologspesialistene Kåre S. Olafsen og Bjørn Ove Langlo.
• Det er en fare for at lovfestingen av psykologer i norske kommuner ikke vil gi vesentlige forbedringer i psykologtilbudet for dem mellom 16 og 20 år, heveer psykologspesialistene Trine Hanakam, Linn Håvik og Åsne Aartun Bonarjee