Sintef-rapport:
Trenger egne midler for å forebygge psykiske lidelser
30. januar 2013 (endret 15. oktober 2015)
Det bør vurderes å tilføre statlige midler direkte til kommunene for at de skal kunne forebygge psykiske lidelser. Slik lyder en av konklusjonene i en ny Sintef-rapport som viser at Samhandlingsreformen svekker det forebyggende arbeidet.
Behandlingsoppholdene er blitt kortere ved de psykiatriske sykehusene og distriktpsykiatriske sentrene. Det har økt presset på kommunale tjenester til personer med psykiske lidelser og vansker.
Kommunalt dilemma
– Problemet er at dette har skjedd uten at kommunene har fått mer penger til psykisk helsearbeid. Mange kommuner opplever derfor at de står overfor et dilemma, sier forskningsleder Solveig Osborg Ose ved Sintef Teknologi og samfunn til forskning.no
Hun sier at kommunale tjenester rettet mot psykisk helse bruker nesten alle ressursene sine på svært syke mennesker med omfattende og sammensatte behov.
Gå til artikkelen Samhandlingsreformen svekker psykisk helsearbeid på forskning.no
Fysisk helse er vinner
Sintef-forskeren har blant annet analysert årsverksinnsatsen i det kommunale psykiske helsearbeidet. Rapporten gjelder situasjonen på slutten av 2011, og er den femte i rekken av tilsvarende rapporter for de foregående årene.
Last ned Sintef-rapporten Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2011.
De økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen kom på plass først i 2012. Men kommunene har, ifølge Ose, allerede tilpasset seg intensjonene i reformen gjennom flere år, heter det på forskning.no.
Ose tror kommunene vil prioritere fysiske lidelser, ettersom de blir straffet økonomisk hvis de ikke kan ta imot utskrivningsklare pasienter med slike plager.
Utrygg grunn
I en bloggtekst i Dagens Medisin 28. januar påpeker Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, hvordan psykiske helsetjenester i kommunen er bygget på utrygg grunn. Han beskriver hvordan psykiske hesletjenester primært et prosjektbasert og dermed sårbart for kommunale kutt.
"Hvorfor sikres ikke prosjekter man har evaluert positivt med lov og finansiering? Hva er det som gjør at man nøler med å få på plass det som er nødvendig for at tjenester vi vet gjør en forskjell skal bli bærekraftige og varige? Kontrastene til status i somatikken er slående. Der har staten tatt direkte økonomisk ansvar for at tjenester skal værebærekraftige, og de politiske partiene kappes om å foreslå tiltak for å kutte i ventetiden", skriver Hofgaard
Du vil kanskje også lese
Hedersgjest
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Hedersgjest
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
Bø i Telemark: Når kommunepsykolog Brita Rønning Iversen er på jobb, behandler hun ikke enkeltpersoner, hun utvikler gode tjenester.
Østensjø bydel i Oslo: En psykolog for dem som ikke nyttiggjør seg av tradisjonelle hjelpetilbud. Som heier fram normaliteten, spesielt når gutta og bekjemper sosial ulikhet i helse.
Verdensdagen
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.