Det har gått et stille tog av pappesker mellom etasjene i sekretariatet. Lederskiftet er for lengst en realitet, men er først de siste dagene kommet til uttrykk i det symboltunge kontorbyttet. I seks år har de jobbet sammen, nå endrer rollene seg.

Anders (66) har tilhørt foreningens førsterekke i en hel generasjon. Siden den gang organisasjonen telte knappe 1000 medlemmer og ennå ikke hadde rukket å gjøre så mye av seg i helsevesenet. Han ble tillitsvalgt allerede i 1978, har vært både medlem og nestleder i Sentralstyret. Siden 2005 godt synlig fagsjef.

Ble utestengt

Det var kampen mot legedominansen i psykiatrien som motiverte ham. Den var lovfestet at bare legene kunne lede en institusjon, noe som utestengte psykologer fra ansvarlige posisjoner.

Anders Skuterud. Foto Arne Olav Hageberg

− Jeg opplevde det som en skikkelig karrierebrems. Jeg var fortvilet fordi jeg visste at psykologifaget hadde så mye å by på, sier han.

Uten ansvarlige posisjoner fikk psykologer og psykologifaget begrenset innflytelse. Derfor nøler ikke Skuterud når vi spør om høydepunktet i karrieren: Lovendringene som kom i 2001 og ga bl.a. psykologspesialister vedtaksmyndighet innen psykisk helsevern. Den likestilte psykologspesialister med psykiaterne.

− Det var en etterlengtet statusoppgradering. Fram til da var vi blitt lite verdsatt for hva vi faktisk gjorde i psykiske helsevern, sier han.

Han mener reformen fikk vidtgående konsekvenser for psykologprofesjonen.
− Den har utfordret oss til å ta ansvar på nye områder, overskride ubehaget ved å ta ledelse og sakte, men sikkert åpnet dørene for at psykologer også hører naturlig hjemme i kommunehelsetjenesten og sågar blir en lovfestet del av den, hvis helseminister Bent Høie holder hva han lover.

Gruer seg

Andreas Høstmælingen (36) nikker anerkjennende fra sidelinjen. Han vet hvem han står på skuldrene av. Det ville være en overdrivelse å påstå at han er uberørt av å bli sjefen til sin gamle sjef.

− Ja, jeg gruer meg litt. Anders har vært med i foreningen fra den var en bitteliten bedrift til å bli en reell samfunnsaktør. Han har forvaltet hele spekteret av psykologers fagutøvelse. Han har nærmest vært et omvandrende sekretariat i seg selv. Man kan bli ydmyk av mindre. På den andre siden er det nettopp vissheten om at det fins erfarne ”fjellfolk” som Anders og andre avdelingskolleger, som har gjort at jeg ser fram til  lederoppgaven jeg har foran meg, sier han.

Ikke minst trekker han fram sin forgjengers evne til å kunne turnere nærmest ethvert spørsmål på hel volley. Mange vil kjenne seg igjen i beskrivelsen: Anders Skuteruds lune tilstedeværelse i aviser og etermedier for å gjøre innfløkte psykologiske sammenhenger tilgjengelige for folk flest; enten det gjelder sorgreaksjoner, nettsjikane, kjendispress eller mer profesjonspolitiske spørsmål som forskjellene mellom en psykolog og en coach. Han legger ikke skjul på at folkeopplysning ligger ham på hjertet.

− Jeg har stor tror på at kunnskap kan gjøre en forskjell. Men for at den skal bli tilgjengelig, må den formidles i et enkelt språk. Det har mye med fordelingspolitikk å gjøre, sier han.

Blådress og veivende armer

Andreas Høstmælingen

Arvtageren har allerede seks år bak seg i sekretariatet. Du har sett ham i blådress på spesialistkurs der han med veivende armer har misjonert entusiastisk for budskapet i prinsipperklæringen om evidensbasert praksis. Du har hørt ham ( og lest ham ) som motstemme til det tidvis høyrøstede koret av profesjonsutøvere med et horn i siden til New Public Management (NPM).

− På noen profesjonsrepresentanter kan man få inntrykk av at NPM nærmest er antitesen til godt fag. Jeg mener det må finnes god balanse mellom godt faglig skjønn, styring og standardisering. Om resultatmåling kan oppleves tyrannisk, har det også et demokratisk siktemål i sitt forsøk på å gjøre det usynlige synlig. Vi kan ikke bare avfeie styring og frikobles fra de rammene som nødvendigvis må settes av en velferdsstat som skal være bærekraftig, sier han.

Andreas har også rukket å lede foreningens prosjekt for å gi pasienter rett til å få sin arbeidsevne vurdert av psykolog. Sykmeldingsprosjektet har foreløpig møtt døve ører hos Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Han har ikke mistet motet av den grunn.

− Vi står foran en kommunereform, og myndighetene har varslet full gjennomgang av primærhelsetjenesten. Regjeringen har ved flere anledninger uttalt at det vil bli lovpålagt å ansette psykolog i førstelinjen. I oppløpet til de bebudete reformene vil det være naturlig å ta sykmeldingsspørsmålet opp på nytt, sier han.

Brobygger

De har vokst opp og blitt formet i to forskjellige tidsaldre.  Den ene som 68-åtter under en himmel der ikke et fnåkk dalte til jorden uten at det kunne gjøres til gjenstand for opphetet politisk debatt. Det forhindrer ham ikke å karakterisere seg selv som en smule konfliktsky, noe han mener en naturlig konsekvens av å være mellombarn og Skuterud-familiens vesle brobygger. Han tror det har vært et godt utgangspunkt for å kunne forstå ulike psykologfaglige posisjoner.
− Jeg liker å tenke at det har gjort meg til en bedre lytter. Jeg har sjelden hatt problemer med å se at stikk motsatte standpunkter kan ha like mye å bidra med. Ulempen er at det kan skape grunnlag for utydelighet overfor dem man skal lede, sier Anders.

Den andre er post-boomer. Vokst ut av knebuksene i en tidsalder der teknologien har revolusjonert måtene vi kommuniserer på, og ikke minst psykologutdannet i en tid vitenskapeliggjøringen hadde kommet seg noen omdreininger videre. Den blodferske fagsjefen sier han trives godt med å kunne fordype seg og er genuint opptatt av å forstå faget og fagpolitikken. Samtidig underslår han ikke utfordringene.

Gode fagfeller

− Psykologfaget vokser så fort. Den som jakter på det ene, rene svaret, vil fort møte veggen. Selv ikke et renessansemenneske vil være i stand til å dekke alle basene. Vi er nødt til å prioritere. Trøsten er at vi har et omland av gode fagfeller som vi kan slå veksler på. Vi må sørge for å organisere oss slik at vi kan holde oss informert om de viktigste sakene vi jobber med. De skal være godt belagt de standpunktene vi kommer fram til, sier han.

Anders benytter anledningen til å skyte inn et råd han selv har hatt god nytte av å følge: Å trene seg til å stå i uavklarte situasjoner.

− Vi har et sekretariat og en medlemsmasse med sterke og mangslungne meninger. Desto viktigere kan det være å ta seg god tid før man konkluderer i viktige saker, sier han.

De har nettopp tilbakelagt Arendalsuka, den politiske buffeten som på tredje året samler det politiske establishmentet til et noe bortimot døgnkontinuerlig ordskifte uka før skolestart. På tide med barneløftet  lød foreningens budskap − det konkrete uttrykket for foreningens hovedsatsingsområde «Forebygging for barn og unge» vedtatt på landsmøtet i 2013. Budskapet stod fargerikt fram på trykkferske t-skjorter og brosjyrer som de to kollegene var med på å dele ut på gater og torg.

Gleder seg

Både den eldre og den yngre liker tanken på at Psykologforeningens politiske påvirkningsarbeid de siste årene har gjort en forskjell. Kommunepsykologsatsingen er allerede en suksess. En ny test kommer i 2015 når resultatet foreligger av myndighetenes varslede gjennomgang av primærhelsetjenesten i en ny Stortingsmelding. Om de gjør som de har lovet ved flere anledninger: Reverserer profesjonsnøytraliteten i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I så fall må kommunene tilsette fagfolk som kan arbeide tverrfaglig med alle instanser; ikke minst de som har ansvar for barn og unge.

Andreas sier han gleder seg til å jobbe med faget og til å gjøre politikere oppmerksomme hvilke unike bidrag psykologene har å komme med når det gjelder å yte god helsehjelp.

− Det blir min oppgave å koordinere dette arbeidet på bakgrunn av føringene fra sentralstyret. Det blir team-arbeid i avdelingen for alle penga. Og jeg er veldig glad for å ha en ringrev som Anders på laget, sier han.

Åtte raske med Anders

Åtte raske med Andreas

Les intervjuer med andre hedersgjester.