Dommen tydeliggjør behovet for forutsigbarhet for utenlandsstudenter med hensyn til hvilke studier som gir grunnlag for psykologlisens og autorisasjon i Norge. Norsk psykologforening har tidligere tatt til orde for en akreditteringsordning , og visepresident Rune Frøyland har følgende kommentarer:

- ELTE-saken viser at det kan være uheldig at godkjenningen først skjer etter at utdanningen er fullført. Derfor mener vi at det er viktig at utenlandske studiesteder i fremtiden blir godkjent før studiene starter. Da unngår vi at studentene tar et langt studium i god tro, som de senere ikke får godkjent i Norge. Vi skjønner fortvilelsen over å ha studert i fem år, for deretter få beskjed om at studiet ikke fører frem til psykologgodkjenning i Norge. Dette bør unngås.

- Vi er tilfreds med at dommen bekrefter den norske profesjonsutdanningen som standard for norsk psykologgodkjenning. Det er et absolutt prinsipp for Norsk psykologforening å bevare den seksårige psykologutdanningen med integrert teori og praksis, sier Frøyland.

Domstolen legger til grunn for dommen at norske psykologer har selvstendig behandlingsansvar. Hensynet til pasientsikkerheten er den viktigste grunnen til at vi har strenge godkjenningsordninger i Norge. Det norske profesjonsstudiet i psykologi har seks års varighet med praksis fullintegrert i studiet. De fleste utenlandsstudier er på fem år og uten praksis. Derfor må det normalt gjøres tilleggskvalifisering for å få godkjenning i Norge. Dette er ikke byråkrati, men av hensyn til pasientene.

Helseminister Bent Høie har også kommentert dommen på regjeringens nettsider . Der sier han følgende:

- Dersom dommen blir stående, er dette en viktig avklaring. Pasienter og brukere skal ha tillit til at helse- og omsorgstjenestene er forsvarlige og trygge, og at Helsedirektoratet derfor kun gir autorisasjon og lisens som psykolog til personer som er tilstrekkelig kvalifiserte.