For tredje gang besøkte Helsetilsynets direktør, Jan Fredrik Andresen, Psykologforeningens halvårlige konferanse for foretakstillitsvalgte. Temaet var «tilsyn og tillit», noe Andresen mener er to sider av samme sak:

– For at allmennheten skal ha tillit til helsepersonellet og helsevesenet, må systemets indre kontroller fungere. «Kontroll» kan oppfattes som mistillit. Men slik mistillit er helt nødvendig for å bidra til kvalitet og sikkerhet.

"

Tillit og mistillit lever side om side

"

Tar trøkket fra fagfolk

– Tillit og mistillit lever side om side, sa Andresen som titulerte seg selv og sine ansatte som den «personifiserte mistenksomhet».

Han anbefaler tillitsvalgte å støtte opp om kontrollsystemene på egen arbeidsplass og være moderatorer mellom ledelse og ansatte som opplever kontrollsystemene som ett inngrep i faglig autonomi.

– Kontrollsystemene er et tegn på at institusjonene kan håndtere sine feil og mangler og tar mistillitstrøkket fra fagfolk i det daglige, sa han.

Les også:

• Bestilte bedre evne til å lære av feil
• Vil trygge tjenestene med styring og standardisering

Mer lønnsomt å kutte i psykisk helse

Nærmere 60 foretakstillitsvalgte deltok 11.-13. september på tariffkonferanse i regi av Norsk psykologforening. Der fikk de blant annet en forelesning om sykehusfinansiering av førsteamanuensis Hans Olav Melberg ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (UiO).

– Slik finansieringssystemet har vært innrettet, har det vært mer lønnsomt for sykehusene å kutte i psykisk helsevern enn i somatikken, sa Melberg.

Forklaringens er at systemet med diagnoserelaterte grupper (DRG), gjør at kutt i somatikken også vil medføre tap av inntekter.

– Et underskudd på 100 millioner kroner i somatikken vil i praksis si at man må kutte 200 millioner kroner for å komme i balanse. Innenfor psykisk helse er et kutt på 100 millioner tilstrekkelig for å komme i balanse med det samme underskuddet. Valget for sykehuset blir da enkelt, forklarte Melberg.

"

Det er ekstremt krevende å finne et system som ikke gir uheldige vridninger

"

Havner i skvis

Hva blir så effekten av at også psykisk helsevern nå skal ha en andel av sin finansiering knyttet til aktivitet, slik som i somatikken?

Det er ifølge Melberg langt fra problemfritt: Behandlingsforløp og kostnad for et benbrudd er ganske enkelt å forutse. Innenfor psykisk helse er det mye større variasjon mellom pasienter med samme diagnose.

– Problemet er at det kan motivere til å avslutte behandling tidligere, eller å prioritere bort pasienter som man antar vil trenge behandling over lang tid, sa Melberg

Melberg understreket at det er vanskelig å finne optimale løsninger.

– Sykehusene havner i en skvis når de på den ene siden motiveres til effektivitet, mens politikerne på den andre siden presser på for å satse på psykisk helse. Det er ekstremt krevende å finne et system som ikke gir uheldige vridninger, sa Melberg.

Les også:

• Gi oss et helsevesen som først og fremst er hjelpsomt, ikke lønnsomt!

Langvarig streik

Konferansedeltakerne fikk også et førstehåndsinntrykk av hvordan det er å stå i en langvarig streik som sykepleier i Kreftforeningen. Streiken runder snart fire måneder og omfatter per dags dato 27 sykepleiere.

Medlem av streikekomiteen, Tove Nyenget, sier til psykologforeningen.no at det har vært en helt ny opplevelse for kreftsykepleierne å havne i konflikt.

"

Vi brenner for kreftsaken, og dette har vært en helt ny situasjon å havne i

"

– Sykehusavdelingene mange av oss har jobbet i tidligere, bli aldri tatt ut i streik når det er arbeidskonflikt. Vi brenner for kreftsaken, og dette har vært en helt ny situasjon å havne i. Desto viktigere har det vært å ha en profesjonell fagforening i ryggen, sier hun.

Nyenget fortalte om viktigheten av å være trygge på streikegrunnlaget og ha det under huden når man får spørsmål offentlig eller privat.

Hun er forberedt på at streiken kan bli langvarig, eller at hun plutselig kan få en SMS om at det over.

– Da er det viktig å forberede seg på å møte arbeidsgiver igjen, en arbeidsgiver vi har sett nye sider av i denne perioden, sier hun.

Tariffhopping

Sykepleierne streiker for å beholde sykepleieavtalen de mistet da Kreftforeningen gikk fra arbeidsgiverforeningen Virke til NHO Abelia i 2016. I det nye avtaleverket er sykepleierne ansett for å være funksjonærer, og sykepleierne mener de mister både streikerett og minstelønnssatser. Seinest i uke 36 var det et forsøk på ny mekling som endte i brudd.

9. juni gikk Psykologforeningen aktivt ut og støttet streiken : «Det er prinsipielt og viktig at tariffhopping ikke blir brukt til å svekke lønns- og arbeidsvilkår, samt at det ikke blir en konkurranse mellom arbeidsgiverforeningene om å tilby de «billigste» og dårligste tariffavtalene», uttalte visepresident Rune Frøyland ved den anledningen.