Lederen for Stortingets helse- og omsorgskomite, Kari Kjønaas Kjos, var tydelig da hun 14. april åpnet den andre nasjonale konferansen om klinisk helsepsykologi:

Kari Kjønaas Kjos

– Vi tror det å bruke psykologisk kunnskap også i somatikken, kan gi bedre behandling av pasienten. Dagens helsevesen er for fragmentert. Den tar ikke nok hensyn til hele mennesket, sa hun.

Økende innpass

Klinisk helsepsykologi har gradvis fått økende innpass i den politiske forståelsen av hvordan helsevesenet skal bygges opp. I avtalen som regjeringen inngikk med Venstre om sykehusplanen før påske, ble det klart at medisinske avdelinger for barn og unge heretter skal ha tilgjengelig psykologisk kompetanse.

"

Innen palliasjonsfeltet vil klinisk helsepsykologi være svært viktig

"

Nå varsles også endringer innen pleien og omsorgen for døende, det såkalte palliasjonsfeltet. Kjønaas Kjos bebudet en offentlig utredning om temaet. Et eget palliasjonsutvalg skal nedsettes før sommerferien

– Å endre fokus fra å vente på døden til å leve den siste tiden, er noe vi ikke er veldig flinke til. Det handler om å gjøre den siste tiden så god som mulig.

– Innen palliasjonsfeltet vil klinisk helsepsykologi bli svært viktig, påpekte Kjønaas Kjos.

I 2015 introduserte Norsk psykologforening sammen med Norsk revmatikerforbund og Foreningen for barnepalliasjon Nasjonal allianse for klinisk helsepsykologi i somatikken . Målet er å få på plass et helhetlig helsetilbud med flerfaglige somatiske avdelinger som er bemannet både med medisinsk og psykologfaglig kompetanse.

Les mer om klinisk helsepsykologi

Gå til helsepsykologibloggen

Tone Hansen

Basale menneskelige behov

I år har også Blodkreftforeningen sluttet seg til. Styreleder i foreningen og psykolog Tone Hansen sa at det viktigste bidraget til psykologisk kompetanse er å understøtte basale menneskelige behov som tilhørighet, autonomi og kompetanse.

"

Det er ikke slik at alt er bra, selv om fysikken er bra

"

– Det gjelder både ved kreft og annen alvorlig sykdom, og det gjelder både når man er inne på sykehuset, men ikke minst etterpå når mange av støttespillerne man hadde på sykehuset ikke er der  lenger.

Da kan vi trenge hjelp til å takle konsekvensen av sykdommen, enten det dreier seg om livstilsendringer eller spørsmål av mer eksistensiell natur, som «hvorfor er jeg ikke så glad som jeg burde være, jeg som har overlevd».

– Det er ikke slik at alt er bra, selv om fysikken er bra, og det vil ofte pasienten trenge hjelp til å sortere. Da må helsevesenet kunne stille opp med et tilbud, sa Tone Hansen.

Last ned presentasjoner fra konferansen