Hvordan kan en tverrfaglig helsetjeneste fungere? Det viser samarbeidet mellom leger og psykologer på Hå i Jæren i Rogaland.

– Det føles veldig meningsfullt å kunne jobbe lavterskel, og kunne snu en utvikling hos pasienten før det blir noe mer alvorlig, forteller Astrid Moi Vårdal. 

– Det er viktig at pasienter blir tatt på alvor når de kommer til fastlegen sin og ber om hjelp for psykiske plager, understreker psykologspesialist i Hå, Astrid Moi Vårdal.

Hun er psykologspesialist og ansatt i helsetjenesten i Hå. Her deler hun både kontor og leder med fastlegene i kommunen. 

Siden Vårdal ble ansatt i 2019, har hun samarbeidet tett med de 19 fastlegene i kommunen. Tre dager i uka jobber hun klinisk med pasienter som henvises fra fastlegene. 

– Vi deler journalsystem så legene henviser gjennom dette. Det er kort vei mellom oss, både på kontoret og i systemet.

Samarbeider med flere yrkesgrupper – for pasientens beste

Arbeidsukas to andre dager er mangfoldige. Vårdal forteller at hun blant annet bruker dem til veiledning av andre faggrupper og utvikling av kurstilbud. 

– Det er variert og spennende. Nå jobber jeg sammen med fysioterapeuter hvor vi prøver å utvikle et smertemestringskurs i kommunen. Det skal være for mennesker med langvarige smerter og større behov, og vi tror vi kan gi dem et bedre tilbud ved å lage et slikt gruppetilbud, forteller psykologspesialisten.

Les også: Psykologforeningen om ekspertutvalg: – Lovende forslag om tverrfaglighet for allmennlegetjenesten  

Både fysiske og psykiske plager 

–  Hvem er de pasientene du behandler? 

– Det er mange ulike pasientgrupper, flere strever med angst, depresjon og traumer. Reaksjoner på belastninger og for høye krav er også noe jeg ser mye på kontoret mitt. Helseangst har jeg måtte sette meg skikkelig inn i. Mange kommer med vanskelige tanker og vonde følelser som de trenger å drøfte, forstå og få hjelp til å mestre, forteller Vårdal. 

– Mange har også kroniske sykdommer eller andre fysiske helseplager, og får psykiske problemer på grunn av dette.

Fastlegene henviser pasienter til Vårdal i ulike situasjoner. Ofte kommer de til henne når legen er usikker på om det er fysiske eller psykiske plager som ligger bak. 

– Da er det godt å være samlokalisert, for mange av tilstandene henger sammen, både fysisk og psykisk. Og da er vi nødt til å jobbe sammen, både pasienten, fastlegen og jeg. 

Vårdal er tydelig på at fastlegene og psykologen gjør et bedre arbeid for pasientene sammen: 

– Det er jo en bedre kvalitet over tjenesten når vi kan se pasienten fra mange innfallsvinkler samtidig. Vi får møte pasientene raskere og avklart hva som er årsaken til plagene. 

– Er det for eksempel stoffskiftemangel eller en depresjon som forklarer den utmattelsen som pasienten kommer til fastlegen med?

Les også Psykologforeningens fungerende president: – Samhandling – for å få med de som glipper for oss

– Det er viktig å ikke gro fast i at noe må være på en spesiell måte, mener kommuneoverlege Gerd Signy Solberg Omland.

Spiller hverandre gode

– Jeg brenner veldig for den gruppa som ikke har blitt dårlige nok for hjelp i spesialisthelsetjenesten, men som trenger noe ekstra. Det sier Gerd Signy Solberg Omland, overlege i Hå. 

Hun er en pådriver for det tverrfaglige samarbeidet mellom leger og psykolog. Gjennom å delta i prosjektet til Helsedirektoratet fra 2018, var det Omland som ansatte psykologen i på legekontorene. 

Omland har selv jobbet som fastlege i over 20 år, og ser på Astrid som en positiv ressurs for kommunehelsetjenesten.

– Dette er god tjenesteutvikling, og vi unngår å jobbe i siloer. Gjennom det tette samarbeidet får vi bedre fram hva de ulike faggruppene kan.

I samklang med kommunens visjon og slagord, «Me løfter i lag», legger Omland til: 

– Alle får brukt sin kompetanse i fellesskap, og vi får løftet pasienten sammen.

Les også:  Mer enn halvparten av de spurte vil at fastlegen og psykologen skal jobbe tettere sammen, viser undersøkelsen Helsepolitisk barometer 2023.  

Avlastende for fastlegen

Både Vårdal og Omland legger vekt på at de har et godt samarbeid med både DPS og Mestringsenheten. De ønsker ikke å erstatte disse tjenestene for psykisk helse, men snarere supplere og henvise riktigere. 

– Hos spesialisthelsetjenesten er det veldig lange køer inn, og folk kan bli dårligere av å vente. Vi kan dermed gjøre mye ved å behandle i kommunen. Jeg bruker mange av de samme metoder som brukes i spesialisthelsetjenesten, sier Vårdal. 

– I denne debatten er det viktig å poengtere at vi får spart spesialisthelsetjenesten til de menneskene som er alvorlig syke og har behov for mer avanserte tjenester over tid, legger Omland til. 

– Hvis vi bruker opp den tjenesten på de vi kan hjelpe på et lavere nivå, så taper jo alle. Astrid avlaster både fastlegene og de andre tjenestene, sier hun. 

– Det er viktig å ikke gro fast i at noe må være på en spesiell måte. Vi endrer tjenestene og er åpne for tanker, innspill og samarbeid.

Les også: To av tre fastleger kan tenke seg å samarbeide med en psykolog, viser en undersøkelse på oppdrag fra Helsedirektoratet.  

Hå kommune har siden 2018 hatt en psykolog ansatt i kommunehelsetjenesten, etter å ha blitt med i prosjektet Primærhelseteam.

Behandler og forebygger

Vårdal forteller at hun har et dobbeltfokus gjennom sitt arbeid som psykolog på legekontoret: 

–  Noen av de pasientene som kommer til meg har psykiske plager som kan utvikle seg hvis de ikke får hjelp. På denne måten er det både en behandling her og nå, samt en forebygging av alvorligere lidelser. 

Pasientene får tilbud om psykologtime uten å bli henvist videre til andre tjenester, og Vårdal mener dette er et viktig bidrag til at pasientene blir tatt på alvor.

Les også Psykologforeningen i VG: – Vi vet at stadig flere kommuner mangler psykologer. Det betyr at politikerne må gjøre kommunene i stand til å rekruttere og beholde psykologer.  

– En mer sømløs tjeneste

På legekontoret i Hå jobber også fastlege Erik Bertheussen. Han er glad for samarbeidet med psykologen. 

– Det fungerer ypperlig for de pasientene som ikke helt passer inn i de andre tjenestene, sier han. 

Bertheussen forteller også om problemstillingene han møter hos pasienter som har lidelser hvor det psykiske og fysiske glir sammen. 

– Fibryomalgi og ME er i denne kategorien. 

– Hvis jeg må henvise pasienter videre til andre tjenester i kommunen, er det både lang ventetid og de risikerer å bli avvist. Når de kan komme til meg og få time med psykologen raskt, så løser nok dette mye for mange, sier Bertheussen.