Per Halvorsen
04. januar 2018 (endret 09. januar 2018)
«Hvorfor ser noe så paradoksalt som overdreven sunnhet ut til å bli et problem for stadig flere menn og kvinner i Vesten i dag?»
Slik innleder Liv Lohne-Knudsen og Ole Jacob Madsen sin vitenskapelige artikkel om orthorexia nervosa i årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening. Ortoreksi er blitt kalt «den fjerde spiseforstyrrelsen», men har foreløpig ikke fått diagnosestatus. Det diskuteres imidlertid om fenomenet skal få nettopp det, eller om det primært er bolet opp av media og bloggere som er over gjennomsnittet opptatt av kosthold.
De to forfatterne, begge tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, bruker ortoreksi som eksempel på hvordan kulturen til enhver tid preger vårt syn på hva som er «sykt» og «normalt». Kanskje er ortoreksi et eksempel på en kultursykdom som vil forsvinne igjen om vi ender opp med at stadig flere har med egen mat til middagsselskaper. «Da vil trolig ortoreksi som kulturdiagnose bokstavelig talt spises opp av en ny normalitet», skriver Lohne-Knudsen og Madsen.
I debattspalten gjør psykologistudent Susanne Masvie seg gjeldende med et innlegg om aktiv dødshjelp. Masvie savner en åpen debatt blant psykologer om faglige og teoretiske implikasjoner av aktiv hjelp til å dø. «Kampen om aktiv dødshjelp er også psykologers kamp, uavhengig av ståsted i legaliseringsspørsmålet», hevder hun. Hun viser blant annet til nederlandsk praksis der en lege og psykolog må enes om hvorvidt kriteriene for aktiv dødshjelp er oppfylt. Hva vil en eventuell institusjonalisering av aktiv dødshjelp ha å si for psykoterapi, der «håp» er et kjerneelement, spør Masvie: Vil aktiv dødshjelp innebære å gjøre knefall for lidelsen?
I reportasjen «Kritisk til BUP-behandling» gjennomgår Psykologtidsskriftet en sak der en far før jul ble frikjent for incest i Gulating lagmannsrett. Under lagmannsrettens behandling fikk barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Haugesund ramsalt kritikk av sakkyndig vitne, blant annet for «spekulativ» symboltolkning basert på observasjoner av barnets lek.
Psykologforeningens overordnete mål for sitt hovedsatsingsområde – sosial utjevning – blir gått nærmere etter i sømmene. Det blir blant annet stilt spørsmål ved om målsettingen «…kan føre til en for ensidig og ukritisk bruk av venstresidens kortsiktige losninger, blant annet økte passive overføringer uten behovsprøving, som kan virke mot sin hensikt ved å sementere sosiale forskjeller», slik én kritisk røst ordlegger seg.
Omid V. Ebrahimi gir oss svar om psykisk helse under pandemien og bruker forskerblikket når han møter pasienter på klinikken.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
– Ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i februarutgaven av Psykologtidsskriftet.
Psykisk helse i distriktene er ikke like høyt prioritert som i de store byene, sier Malin Fors i årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Mer moderne, mer aktuell, mer brukervennlig, men fortsatt Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Emneord: Tidsskriftet
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.