21. februar 2023 (endret 22. februar 2023)
Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser har ifølge Helsedirektoratet en total samfunnskostnad på 280 milliarder kroner, og forekomsten av angst og depresjon blant unge er økende. Foto: Shutterstock
Norske skoler rapporterer om store utfordringer, og ønsker hjelp til å forebygge psykisk uhelse hos barn og unge, ifølge en ny undersøkelse fra Psykologforeningen.
Forekomsten av angst og depresjon blant unge er økende. I Norge i dag ser vi økt pågang av barn og unge til psykisk helsevern, og stadig flere har mer alvorlige lidelser .
Skoler over hele landet har et stort behov for og ønske om hjelp til å forebygge psykisk uhelse blant barn og unge. Det kommer frem i en ny kartlegging Oslo Economics har gjennomført på oppdrag fra Psykologforeningen. Undersøkelsen er besvart av 381 skoleledere, og skolene rapporterer om store utfordringer knyttet til psykisk helse.
Angst og depresjon er ifølge respondentene de største utfordringene i skolene, og mer enn halvparten av skolelederne oppgir at det er behov for psykolog. De fleste skolelederne sier også at de har behov for hjelp fra psykolog til både individuell oppfølging av elever og systemarbeid, som veiledning og opplæring av elever, lærere og familier.
Rapporten viser at det er stor variasjon i dekningen av psykologtjenester i norske kommuner. Flere av de minst sentrale kommunene har ingen psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten – dette til tross for at det har vært lovpålagt siden 2020 .
Psykologforeningen har flere ganger påpekt overfor både Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunesektorens organisasjon (KS) at lovkravet er utilstrekkelig, uten mer oppfølging.
– Er kravet innfridd ved at en kommune har en 20 prosent psykologressurs til en befolkning på 10 000? Vi mener det bør på plass en statlig delfinansiering, slik det er for mye fysisk helsehjelp i Norge i dag, sier president i Psykologforeningen Håkon Kongsrud Skard, i et intervju med Dagsavisen.
President i Psykologforeningen Håkon Kongsrud Skard mener psykologer bør inn i forebyggende og sosialt utjevnende arbeid på norske skoler. Foto: Fartein Rudjord/Psykologforeningen
Ifølge SSB mangler én av fem kommuner psykologkompetanse. I tillegg viser Riksrevisjonens undersøkelse at én av ti kommuner ikke tilbyr ytterligere behandling til barn og unge med psykiske plager og lidelser enn behandlingen som tilbys av fastlegene.
Psykologkompetanse er en vesentlig del av et tverrfaglig helsetilbud i kommunen. Samtidig mener Psykologforeningen at psykologer bør inn i forebyggende og sosialt utjevnende arbeid på norske skoler.
– I flere kommuner brukes psykologkompetanse til konsultasjon og veiledning av både skolehelsetjeneste og skolen selv. Dette gjør skolen i stand til å raskere identifisere barn som har behov for tiltak, og gir dem større kompetanse på iverksettelse av disse tiltakene, sier Skard til avisen.
Formålet med kartleggingen Oslo Economics har gjort var å innhente kunnskap om skolenes erfaringer med og behov for psykologkompetanse, for å kunne utvikle tiltak som tilrettelegger for å ivareta skolenes behov på best mulig måte.
Ifølge Helsedirektoratet har psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser en total samfunnskostnad på 280 milliarder kroner, og psykiske lidelser er den viktigste årsaken til at unge uføretrygdede øker.
Rapport fra Psykologforeningen i samarbeid med psykologer fra PP-tjenesten, 2021.
Peker på hvordan helsevesenet må endre seg for å møte de stadig flere eldre.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la vekt på økonomisk innstramming for sykehusene i sykehustalen, men ba også sykehusene om å skjerme psykisk helsevern og rusbehandling.
Emneord: depresjon
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.