I dag la Solberg-regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022 .

President Håkon Skard i Psykologforeningen er ikke imponert.

Det er store forskjeller i det psykiske helsehjelptilbudet i Norge til tross for at alle kommuner er lovpålagt å ha en psykolog. Noen kommuner mangler fullstendig et tilbud til befolkningen.

– I dette budsjettet er det ingenting som setter kommunene i stand til å levere bedre tjenester. Jeg mener adresse ikke skal avgjøre hva slags psykisk helsetilbud du får, men slik er det nå, sier Skard.

Kommunene får verken konkrete tiltak eller nok penger til å gjennomføre dem.

Nå skal den nye regjeringen sette sitt preg på budsjettet. Psykologforeningen oppfordrer til et krafttak for psykisk helse framover.

– Den nye regjeringen bør prioritere å gjøre endringer slik at særlig små kommuner blir i stand til å bygge opp et tilbud til innbyggerne sine, sier Skard.

Satsing på barn og unge smuldrer

Finansminister Jan Tore Sanner snakket om barn og unges psykiske helse da han la fram statsbudsjettet i Stortinget.

Før stortingsvalget varslet regjeringen 200 millioner kroner til dette feltet .

Men halvparten av summen er lagt til kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter. Det vil si at de selv bestemmer hva de vil bruke pengene på.

– Dette jevner neppe ut forskjellene mellom kommunene, sier Skard.

Positivt med oppsøkende hjelpetilbud

20 millioner kroner går til å utvikle og prøve ut lavterskeltilbud for barn og unge med lettere psykiske plager og begynnende rusproblemer.

– Vi trenger ikke flere prøveprosjekter nå. I stedet bør myndighetene rulle ut ordninger som vi vet fungerer, som Ung Arena og helsestasjoner for ungdom, sier Skard.

Helsedirektoratet er i gang med å prøve ut FACT ung, oppsøkende og tverrfaglige team for unge. Disse får 55,5 millioner kroner mer på statsbudsjettet.

– Det kan gi gode resultater, sier Skard.

Psykologforeningens president Håkon Skard på Stortinget i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet, som han ikke tror vil bidra til å utjevne forskjeller i helsetilbudet. (Foto: Psykologforeningen)

Psykisk helsevern står fortsatt stille

Det er gjennomgående at regjeringen ikke følger opp sine egne planer.

Rehabilitering er et eksempel. Riksrevisjonen har pekt på at tilbudet er mangelfullt, men evalueringen blir ikke nevnt ikke i statsbudsjettet. I stedet skryter regjeringen av penger som er brukt tidligere.

Heller ikke i psykisk helsevern har regjeringen gjort ord til handling.

– Regjeringen tar ikke utfordringene i psykisk helsevern på alvor, sier Skard.

– Bevilgningene til psykisk helsevern har stått stille siden 2013 på tross av Den gylne regel som sier at psykisk helse skal prioriteres høyere enn somatikken. Det er fortsatt ingen reell styring av sektoren, slik blant andre Riksrevisjonen har påpekt.

Regjeringen skriver selv i statsbudsjettet 2022 at Den gylne regel ikke har fungert.

– Et uinspirert statsbudsjett

Sykehusene må gi et bedre tilbud til psykisk syke. I budsjettet foreslår regjeringen om lag 1,4 prosent økt aktivitet på sykehusene.

Det mener Psykologforeningen er altfor lavt. Med en økende befolkning betyr det ingen reell vekst i behandlingstilbudet.

Dette tar ikke hensyn til det udekkede behandlingsbehovet myndighetene selv har anslått i sin egen framskrivingsmodell. Tall fra Helsedirektoratet tyder dessuten på at aktivitetsveksten i sykehusene kan bli så lav som 1,2 prosent i 2022.

Solberg-regjeringen viderefører i all hovedsak den etablerte politikken og byr på få friske midler til nye satsinger.

Psykologforeningens president kaller statsbudsjettet uinspirert.

– Dette er et budsjett som ikke tar tak i de store utfordringene vi ser innenfor psykisk helse, sier Skard.

Nå skal helse- og omsorgskomiteen på Stortinget behandle forslaget til statsbudsjett.

Les Psykologforeningens innspill til helsekomiteen