31. januar 2013 (endret 24. april 2018)
Frid A. Hansen er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Psykologen får utmerkelsen blant annet for sitt omfattende arbeid for å bedre barns situasjon i familier med ruslidelser.
Frid A. Hansen har bidratt til noe bortimot et paradigmeskifte i forståelsen av rusmiddelproblemer. Skiftet har gått fra en ensidig individorientering til et sterkere familie- og generasjonsperspektiv.
Hun mener det eksisterer et rusmiddelproblem«når rusmiddelet virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal, ivaretas i familien, eller når rusmiddelbruken forstyrrer og belaster de følelsesmessige bånd i familien».
I dag er hun fagsjef ved Borgestadklinikken, Blå Kors Sør , landets største behandlingsinstitusjon for mennesker med rus- og avhengighetsrelaterte problemer og deres familier. Der har hun arbeidet siden 1986 med sete i Skien.
Hun er både er stolt, glad og ikke så lite takknemlig for anerkjennelsen som nå er blitt henne til del.
- Dette er en anerkjennelse av et helt fagmiljø og en kjærkommen anledning til å få satt arbeidet med personer med ruslidelser og deres familier på dagsordenen. Ruslidelser er noe mange sliter med og det går ikke minst ut over barna, sier hun.
Barna var hennes viktigste bekymring også da hun i 2008 fikk publisert artikkelen Feige hjelpere og glemte barn – rus og familieliv i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Hansen tok utgangspunkt i den store forskjellen mellom faktisk og synlig rusproblematikk og hevdet det var et tydelig signal om at rusproblematikk fortsatt er et tabubelagt samfunnsområde.
Hvilke utfordringer samfunnet står overfor viser ikke minst Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirius) som dokumenterer at halvparten av de meste belastede rusmisbrukerne, selv kommer fra hjem med rusproblemer.
- Vi må forstå belastningen disse barna utsettes for. Krenkede barn blir syke voksne. Vokser man opp i en familie med rusmisbruk, øker risikoen for å utvikle en rekke psykiske, atferdsmessige og sosiale problemer i barndommen. Denne tendensen er uavhengig av familiens sosiale status. Det er en myte at disse problemene bare rammer noen få, understreker hun.
Borgestadklinikken har i den tiden Frid Hansen har vært knyttet til klinikken, utviklet egne behandlingstilbud for voksne som er barn av rusmiddelmisbrukere.
Hansen mener familier med ruslidelser lider av et fragmentert hjelpeapparat og mener at unnlatelsessyndene er mange blant hjelperne.
- For meg er det nærliggende å kalle mange av oss for feige. Behandling av den voksnes problematikk må innebære en vurdering av hvordan problematikken berører vedkommende som forelder. Vi må våge å utvide den terapeutiske målsettingen slik at behandlingen har et forebyggende perspektiv som ivaretar barna, sier hun.
I 1994 opprettet Borgestadklinikken et behandlingstilbud for gravide rusmiddelavhengige. Erfaringer herfra førte etterhvert til en lovendring som åpnet muligheten for å tvangsinnlegge gravide. Norge er det eneste landet som har en slik mulighet.
Det ideologiske bakteppet er klokkertroen på at enhver vordende mor ønsker å føde et velskapt barn. Gjennom tverrfaglig arbeid og ved å etablere en god relasjon til den enkelte kvinne, har det i stor grad lykkes å bevege kvinnene til å ta del i svangerskapet og se frem til det å bli mor.
- Ingen foreldre ønsker å skade sine barn, de sitter i fast i sin egen problematikk. Det kan være vanskelig for utenforstående og forstå, men dette handler om mer enn å ta seg sammen, sier hun.
Hansen har også vært sterkt delaktig i utviklingen av klinikkens Familieenhet. Enheten tar i mot småbarnsfamilier hvor de voksne har rusproblemer, til et omfattende behandlingsopplegg.
Noen av de beste opplevelsene hun har, både som fagperson og menneske, er de gangene barn fra familier hun har møtt som behandler, kommer tilbake til henne i voksen alder og takker henne for innsatsen.
- Da ser vi frukten av arbeidet vårt, og det er en utrolig følelse, sier hun.
22. mars får hun nok en håndfast anerkjennelse for sin mangeårige innsats. Da får hun overrakt ordenen av Fylkesmannen i hjemfylket Østfold, Anne Enger. Dagen feirer hun med familie og gode fagfeller i Skien.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.