28. oktober 2015 (endret 31. mars 2016)
Professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Liverpool, Peter Kinderman, mener vi er på villspor i vår hang til å biologisere psykiske lidelser.
Det var en selverklært «smånervøs» Kinderman som entret talerstolen under Psykologforeningens lederkonferanse 28.-29. oktober.
— Å bringe budskapet om behovet for «radikal endring» til dere som allerede er i ferd med å gjennomføre den, kjennes litt rart, sa han til psykologforeningen.no rett før han grep mikrofonen.
— Dere har allerede en politikk for å bygge opp sterkt lokalt forankrede tjenester, og det er det vi bør gjøre i Storbritannia også, fortsatte han.
"..vi må jakte på mangfoldet av årsaker som ligger bak de ulike psykologiske fenomenene
"
Han fulgte opp tråden i sin bok A prescription for Psychiatry der han blant annet tar et oppgjør med den tradisjonelle sykdomsmodellen. Han mener modellen først og fremst tjener legemiddelindustrien og undergraver effektiv psykisk helsehjelp. Han nedtoner betydningen av diagnostisering og biologiske årsakssammenhenger og mener vi i større grad må se mot sosiale årsaker.
Han eksemplifiserte blant annet ved å vise til britisk forskning som kobler økonomiske nedgangstider og høy arbeidsledighet til økning i forekomsten av psykiske lidelser.
Kinderman mener han vi må jakte på mangfoldet av årsaker som ligger bak de ulike psykologiske fenomenene og sørge for å være rustet til å håndtere emosjonell nød ved hjelp av andre metoder enn medisiner.
"Spør ikke hva som er galt med meg, men hva som har skjedd meg", sa han for å oppsummere det han mener bør være hovedperspektivet i møtet med psykiske lidelser.
I et manifest, som han gjengir i A prescription for Psychiatry, tar han blant annet til orde for sosiale virkemidler i kampen for psykiske lidelser som han mener i svært mange tilfeller primært har røtter i nettopp sosiale forhold.
«Vi må slutte å slutte å betrakte menneskers emosjonelle nød utelukkende som et sykdomssymptom. En enkel liste med folks problemer vil har større validitet og vil være mer enn tilstrekkelig som grunnlag for å planlegge omsorg og service», skriver han i boka (min oversettelse).
Selv alvorlige lidelser som bipolar bipolar og schizofreni mener han altfor ofte ikke blir relatert til individuelle livserfaringer. Isteden blir de først og fremst beskrevet som biologiske sykdommer.
Kinderman vil ha tverrfaglige tjenester, og de skal forankres klart og tydelig lokalt. Også akutte kriser mener han først og fremst bør kunne håndteres lokalt, på krisesentre eller liknende. Dette vil også være en metode for å forbygge forekomsten av tvang, mener han.
— Tvang må vurderes utfra hvilken risiko pasienten innebærer for seg selv og andre sammen den enkeltes evne til å gjøre valg på egne vegne, sa han.
Ni av ti kommuner mener psykologene hjelper dem å nå viktige helsepolitiske mål.
Regjeringen vi ha flere psykologer i kommunene. Nå kan du søke tilskudd til rekruttering.
God tilgang til psykisk helsehjelp, skepsis til institusjonalisering. Slik lød gjennomgangsmelodien da Norge utvekslet erfaringer med baltiske land om frivillige organisasjoners bidrag til å utvikle psykiske helsetjenester.
Folkehelseinstituttet avliver myten om at folk har lav terskel for å definere «vanlige problemer» som psykiske lidelser de søker hjelp for.
– Vi har fått mye makt med årene. Vi skal forvalte ansvaret vårt med ydmykhet. Vi skal samarbeide med mange andre yrkesgrupper.
Ingen trenger fortelle ordføreren i Lørenskog at det lønner seg med psykolog i kommunen. Hun har erfart det i eget lokalsamfunn. − Folkehelsearbeid er en suksessfaktor, mener hun.
Emneord: diagnose , førstelinjen
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.