Per Halvorsen
02. juli 2018
Utsnitt av omslagsillustrasjon. Åshild Irgens
Munnhelse og utenforskap er sentralt tema når Psykologtidsskriftet biter fra seg i juliutgaven.
For det kan være plass til mye politikk i munnhulen. Det er da også poenget til Tiril Willumsen. «Munnhulen er et bilde på utenforskap», mener tannlegeprofessoren som er på markedet med lærebok om odontologisk psykologi sammen med psykologspesialistene Lena Myran og Jostein Lein.
I et intervju med Tidsskriftet påpeker Willumsen at de som faller utenfor samfunnet, ofte har problemer med tannhelsen. «Det gjelder kronisk syke, personer med rusutfordringer og de som sliter med psykisk uhelse, eller gamle og demente», sier hun.
At tannhelse er et viktig felt for psykologene, fremgår av et intervju med Lena Myran. Hun jobber ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge. Der er hun teamleder for tilrettelagt tannhelsetilbud (TOO) for mennesker som er utsatt for tortur, overgrep og vold i nære relasjoner eller har odontofobi.
Myran forteller om mennesker som ikke klarer nærhet til andre, eller unnlater å delta på foreldremøter på grunn av skammen over egen munnhelse.
I mange tilfeller kan psykologisk metode anvendes med hell. Psykologer kan blant annet bidra med en mer traumesensitiv tannbehandling.
I sitt doktorgradsarbeid undersøkte tannpleier Ingfrid Vaksdal Brattabø i hvor stor grad tannhelsepersonell er bevisst sin rolle som instans for å avdekke ulike former for omsorgssvikt. I sin studie dokumenterer hun at 60 prosent har sendt én eller flere bekymringsmeldinger til barnevernet i løpet av sin karriere. 25 prosent av bekymringsmeldingene førte til at barnevernet iverksatte tiltak.
Brattabø fant imidlertid også at 33 prosent ved én eller flere anledninger hadde unnlatt å melde fra om bekymring. Det gir grunn til økt bevisstgjøring om munnhulen som inngangsport til å avdekke omsorgssvikt.
«Vi vet at det i tannlegestolen sitter enormt mange unger som er utsatt for ulike former for omsorgssvikt», sier Brattabø.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
Hvordan kan psykologisk kompetanse bidra til bedre behandling av pasienter i somatikken? Våre innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan.
– Ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i februarutgaven av Psykologtidsskriftet.
3. august 2018 døde Vidar av tarmkreft. Før han døde tenkte han og kona Marte nøye igjennom hva som var viktig for dem og barna den siste tiden. Her er deres historie med innledning av psykologspesialist ved Diakonhjemmet sykehus, Nina Lang, som fulgte opp familien mens Vidar fikk behandling.
Psykisk helse i distriktene er ikke like høyt prioritert som i de store byene, sier Malin Fors i årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Emneord: Tidsskriftet , helsepsykologi
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.