02. mai 2017
«Skolen kan på systematisk måte gi ungdom kunnskap, verktøy og innsikt i hva som påvirker psykisk helse». Slik signaliserer kunnskapsministeren hva han vil med det nye livsmestringsfaget.
Det er i Fædrelandsvennen 2. mai Torbjørn Røe Isaksen (H) uttrykker bekymring over at så mange unge mennesker sliter psykisk. Nå vil han at skolen skal gi elevene bedre forutsetninger for livsmestring.
Kunnskapsministeren understreker at skolen ikke er psykolog eller helsepersonell, og at skolen ikke skal behandle psykiske lidelser.
– Men skolen kan på en systematisk måte gi ungdom kunnskap, verktøy og innsikt i hva som påvirker psykisk helse, sier han.
Kunnskapsministerens holdning er langt på vei identisk med holdningen til Norsk psykologforening. Sammen med en rekke andre organisasjoner tok foreningen i 2015 initiativ for å få Kunnskapsdepartementet til å utrede hvordan skolen kan inkludere undervisning i psykologi og gi kunnskap om psykisk helse med samme selvfølge som den i dag underviser barn i anatomi og ernæring.
"Å få livsmestring på plass i undervisningen er et viktig løft for skolen
"
Året etter presenterte regjeringen stortingsmeldingen Fag- Fordypning - Forståelse . Der ble folkehelse og livsmestring i skolen utpekt til prioriteringsområder. Torbjørn Røe Isaksen la vekt på at skolen må bidra til å ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever press. Han ville gi skolens brede dannelsesoppdrag en tydeligere plass i skolehverdagen.
Folkehelse og livsmestring ble trukket fram som ett av tre tverrfaglige tema. De to andre var demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
I Fædrelandsvennen uttaler Røe Isaksen at «livsmestring» ikke er tenkt som et enkeltstående fag, men skal inn som et tema i flere fag.
– Å få livsmestring på plass i undervisningen er et viktig løft for skolen, mener han.
Statsråden sier han ikke vil bidra til å sykeliggjøre det han kaller normale menneskelige reaksjoner.
– Det skolen kan gjøre er å lære elevene hva en depresjon er, hva en spisevegring er, hva psykisk lidelse er. Alt vil ikke stå i læreplanen i detalj, men å samle kunnskap og verktøy for å håndtere dette, det kan skolen gjøre, sier skolestatsråden til Fædrelandsvennen.
Les mer om
Norske skoler rapporterer om store utfordringer, og ønsker hjelp til å forebygge psykisk uhelse hos barn og unge, ifølge en ny undersøkelse fra Psykologforeningen.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
President Håkon Kongsrud Skard forteller om Psykologforeningens hovedsatsingsområde 2019-2022.
Bedre skolemiljø. Bedre foreldrekontakt. Færre barn og unge som blir henvist til psykiske helsetjenester (BUP) og PPT. Mindre sykefravær blant lærerne.
I Bærum kommune henvendte mange elever seg til skolehelsetjenesten fordi de var engstelige for å holde presentasjoner foran klassen. Det ønsket vi å gjøre noe med.
Emneord: skole
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.