06. februar 2012 (endret 05. juli 2016)
Mennesker som er akutt selvmordstruet, har behov for vern. Det er imidlertid tungtveiende grunner for at et slikt vern ikke alltid skal ligge innenfor psykisk helsevernloven. Slik innleder president i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard, en kommentar i Aftenposten 6. februar 2012, samme dag som høringsfristen utløp for Paulsrudutvalgets utredning om tvang i psykisk helsevern.
I dag er hovedvilkåret for å bruke tvang, at pasienten har en alvorlig psykisk lidelse (les: psykose). I NOU 2011:9 ”Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet – Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern” foreslår Paulsrudutvalget en unntaksbestemmelse som vil gjøre det mulig å innlegge akutt selvmordstruede pasienter som ikke lider av alvorlig psykisk lidelse, til tvungen observasjon i inntil tre dager.
Det antas at kortvarig innleggelse kan dempe selvmordstruende kriser hos pasienter med personlighetsforstyrrelse, depresjon eller annet som ikke er ”alvorlig psykisk lidelse”.
Gå til Psykologforeningens høringssvar.
Det er gode grunner for at utvalgets forslag ikke bør få gjennomslag: I praksis vil mange av de som omfattes av Paulsrudsutvalgets forslag være pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelser hvor kronisk suicidalitet er en del av bildet. Deres situasjon vil bedres i svært liten grad ved tvangsinnleggelse. For disse pasientene finnes imidlertid god og virksom behandling hvor hjelp til å ta ansvar står sentralt. Det er ressurskrevende, men det virker. Tvang i denne sammenhengen vil ofte virke mot sin hensikt.
Det har lenge vært en tverrpolitisk og faglig målsetting å redusere bruk av tvang når det finnes gode alternativer. Paulsrudutvalgets forslag om en utvidelse av tvangsbestemmelsene til også å omfatte selvmordstruede, vil bidra til det motsatte: Trykket kan være betydelig fra pårørende og nettverk som forståelig nok ønsker hjelp til sine kjære. En unntaksbestemmelse fra hovedvilkåret gjør at man i mange tilfeller vil mangle den støtten i lovverket som man trenger for å unngå tvangsinnleggelse.
En slik bestemmelse vil kunne danne grunnlag for rettslig forfølgelse av helsepersonell som ikke tvangsinnlegger, og som opplever at pasienten senere begår selvmord. Slik kan det oppstå en fryktkultur der man bruker tvangsinnleggelser for å være ”på den sikre siden”.
Cirka 70 prosent av de som tar livet sitt, har varslet det før selvmordet finner sted. Men langt de fleste varsler om selvmordsplaner er ”falsk alarm”. Selvmord er derfor ekstremt vanskelig å forutsi, og vi må spørre oss om ikke kostnaden blir for høy. Blir forslaget gjennomført, måtte vi ha iverksatt svært omfattende tvangs- og kontrolltiltak overfor alle som hadde gitt tydelige varsler om selvmord.
Resultatet ville ha blitt mer feilaktig tvangsbruk i de tilfellene hvor varslet ikke ville ende i selvmord, og en samfunnsutvikling de færreste av oss ville ha omfavnet, på samme måte som de færreste av oss ville ha akseptert ubegrenset overvåkning for å forhindre ethvert terrorangrep.
– Utvalget har forstått at det viktigste for å redusere tvang og samtidig forebygge alvorlige hendelser, er å styrke behandlingstilbudene, sier vår visepresident for fag og profesjon.
Helsedirektoratet har utviklet et nytt kurs for å hjelpe med vurdering av samtykkekompetanse.
10. oktober er dagen for å sette økt fokus på psykisk helse verden over. Årets internasjonale tema er selvmordsforebygging.
På døgnposten på DPS Nedre Romerike er ikke behandling i psykisk helsevern ensbetydende med medisinering. Det har fått følger for samhandlingen med pasientene.
Ved Haugaland og Karmøy DPS er Akutt ambulant team (AAT) med psykologer i front en nøkkelfaktor for å tenke alternativer til tvang.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Emneord: tvang
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.