Psykolog Ingrid Sønstebø saksøkte en forelder i en barnevernssak for ærekrenkelser. Nå har hun vunnet fram i tingretten.

Psykologen skrev en sakkyndigrapport på oppdrag fra fylkesnemnda. Fire år seinere blir Sønstebø fortsatt utsatt for hets i sosiale medier og e-poster med mange mottakere.

Den dømte forelderen påstår at hun ødelegger familier og dreper barn. Leiemorder og kvakksalver er bare noe av det hun har blitt kalt.

– Jeg opplever det som ubehagelig. Og jeg kan ikke forsvare meg, fordi jeg er bundet av taushetsplikten, sier Sønstebø.

– Omfanget av beskyldninger er massivt. Vi mener de er langt over grensen, sier Heidi Roald. Hun er jurist i Norsk psykologforening, og representerte nylig den sakkyndige i tingretten.

Dømt til å betale 180 000 kroner

Dommen i saken falt i forrige uke. Tingretten gir Sønstebø fullt medhold i at ytringene var ærekrenkende. Den dømte må betale psykologen 100 000 kroner i oppreisning for belastningen, i tillegg til 80 000 kroner i saksomkostninger.

– Vi er glade for at retten er enige med oss i at oppreisningen bør ligge i øvre sjikt av det som har vært praksis i saker om ærekrenkelser. Det skyldes beskyldningenes grovhet, belastningen de har påført den sakkyndige både næringsmessig og privat og intensiteten og varigheten på ytringene, sier Roald.

I dommen står det: «Det er her snakk om klare ærekrenkende beskyldinger, bevisst fremsatt i sjikanehensikt. Saken har verken vært tvilsom eller bevismessig først blitt avklart etter saksanlegget. Krenkelsene har pågått over lang tid, og saksøkers advokat ba gjentatte ganger saksøkte om å fjerne ytringene før det ble tatt ut stevning i saken.»

Belastende beskyldninger

"

Leiemorder og kvakksalver er bare noe av det hun har blitt kalt.

"

Den dømte har også spredd usanne påstander om at psykologen har blitt felt i fagetisk råd hos Psykologforeningen, at hun bruker medisiner, har feilinformert retten og forfalsket dokumenter.

Andre har kastet seg på i kommentarfeltene og blant annet skrevet at psykologen «fortjener et skudd i pannen».

– Det mest belastende er kanskje at det stilles spørsmål i kommentarfeltet om jeg har barn, hva de heter og hvor de bor. Det spekuleres på om ungdommer med samme etternavn som meg er mine barn. Dette har ført til redsel hos flere som ikke har noe med saken å gjøre, sier Sønstebø.

– Vil du vegre deg for å være sakkyndig i en slik sak igjen?

– Nei, jeg vil ikke la meg påvirke på den måten. Vi må jobbe for barna. Men det er ugreit.

Vegrer seg for å være sakkyndige

Som lærer på utdanningen for sakkyndige prøver Sønstebø stadig å rekruttere flere psykologer til barnevernfeltet. Hun har møtt mange som sier at de vegrer seg for å bli sakkyndige. Noen sakkyndige har også sluttet i jobben på grunn av belastningen.

– Vi har for få sakkyndige, og noe av årsaken er at vi risikerer å bli hengt ut, truet og føle usikkerhet. Mangel på sakkyndige kan føre til svekket rettssikkerhet for familier som trenger bistand. I ytterste konsekvens kan barn feilaktig bli plassert i fosterhjem eller forbli i hjem der omsorgen ikke er god nok. 

Jurist Heidi Roald har inntrykk av at mengden ærekrenkelser på nett øker.

– Sakkyndige som tar oppdrag etter barnevernloven og barneloven er særlig utsatt, sier hun.

– Psykologforeningen er bekymret for den faglige kvaliteten i barnevernssaker om det blir så belastende for psykologer å ta på seg oppdrag som sakkyndige at de vegrer seg for det.

Bekymret for utviklingen

"

Vi har for få sakkyndige, og noe av årsaken er at vi risikerer å bli hengt ut, truet og føle usikkerhet.

– Ingrid Sønstebø, psykolog

"

Psykologen tok kontakt med fagforeningen sin først etter to år og ba om hjelp til å få en slutt på hetsen. Psykologforeningen valgte å ta ut søksmål. Det gjør foreningen sjelden.

– Det er viktig for foreningen å støtte et medlem som møter så omfattende ærekrenkelser gjennom flere år, sier Roald.

– Å være sakkyndig i barnevernssaker er dessuten et samfunnsmessig viktig oppdrag på vegne av barn som trenger beskyttelse. For å sikre god rekruttering og et høyt faglig nivå må vi sørge for at psykologene har akseptable rammer for disse oppdragene.

Visepresident Rune Frøyland i Psykologforeningen har de siste årene sett sterke, negative karakteristikker av psykologer i offentligheten.

– Å oppleve dette er belastende og kan begrense både næringsutøvelse, arbeids- og familieliv. Vanligvis klarer forhandlingsavdelingen å løse ulike vanskelige forhold for våre medlemmer uten rettssak. Nå var det nødvendig å gå til søksmål, sier Frøyland.

Må tåle mye

– Vi kan bruke kjennelsen i arbeidet med andre saker, sier visepresident Rune Frøyland i Psykologforeningen. (Foto: Fartein Rudjord)

Roald håper dommen kan bidra til å trekke en tydeligere grense mellom kritikk av sakkyndige og rene ærekrenkelser. Saklig kritikk av sakkyndigordningen er selvsagt helt greit, påpeker hun. Det er også greit å stille spørsmål ved hvordan sakkyndigrapporter utarbeides eller kvalitetssikres.

– Sakkyndige må dessuten tåle misnøye, både med jobben de gjør og sin faglige dyktighet. De må også tåle påstander om mangel på menneskelige egenskaper som empati eller moral. Men de skal ikke måtte tåle grov sjikane, udokumenterte påstander og personforfølgelse, sier hun.

Subjektive verdivurderinger vil ofte være innenfor ytringsfrihetens grenser. Udokumenterte og usanne faktapåstander om alvorlige forhold – som at noen dreper barn – vernes derimot ikke av ytringsfriheten.

– Jo grovere ytringer, desto bedre dekning må den som ytrer seg ha for påstandene sine, sier Roald.

Vil sende tydelig signal

Sønstebø er glad for dommen og takknemlig for den juridiske hjelpen hun har fått av Psykologforeningen. Hun opplever likevel at problemet fortsetter.

– Det er noe som mangler i lovverket vårt. Ærekrenkelser var straffbare før. Det er de ikke lenger. De som ikke har betalingsevne, slipper dermed i praksis straff. Forelderen ble heller ikke dømt til å slette ærekrenkelsene, sier hun.

Roald mener det har blitt vanskeligere å slå ned på ærekrenkelser etter at den nye straffeloven trådte i kraft i 2015. Hun håper likevel dommen, som er i tråd med skadeserstatningsloven, kan sende et tydelig signal.

– Vi håper at erstatningskrav og oppreisning kan ha en preventiv effekt i disse sakene.

Visepresident Frøyland berømmer Roald for arbeidet med rettssaken.

– Rettens kjennelse bekrefter våre synspunkter, og vi kan bruke kjennelsen i arbeidet med andre saker. Kjennelsen er ikke rettskraftig ennå, men tingrettens dom og begrunnelse er uansett en sterk støtte til vårt medlem og til en beskyttelse av psykologers arbeid.