03. mai 2010 (endret 16. oktober 2015)
Det er svært liten risiko for å bli utsatt for drap av person med psykisk lidelse alene. Slik lød hovedkonklusjonen da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 3. mai fikk overrakt utredningen om drap begått av personer med kjent psykisk lidelse. Rusmisbruk er kjennetegn nummer én blant drapspersonene som har vært gransket.
- For å vurdere sammenhengen mellom vold/drap og psykisk lidelse, må man også ta hensyn til andre faktorer, først og fremst rusmiddelmisbruk, var budskapet fra fylkesmann og utvalgsleder Ann-Kristin Olsen.
Gå til NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004 – 2009
Gå til helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider
Olsen har ledet utvalget som ble oppnevnt av regjeringen i april i fjor, og som har gjennomgått alle drap i perioden 2004-2009 begått av gjerningspersoner med kjent psykisk lidelse. Utvalget har gjennomgått 132 saker som var rettslig avklart i perioden. 60 prosent av gjerningsmennene var ruset i gjerningsøyeblikket. 49 personer hadde ruslidelser, 38 personlighetsforstyrrelser og 23 diagnosen schizofreni/paranoid psykose.
Olsen beskrev en typisk gjerningsperson som en cirka 38 år gammel, arbeidsløs mann som var alkoholpåvirket i gjerningsøyeblikket og som benyttet kniv til udåden.
Utvalgslederen understreket i tråd med tidligere forskning, at det er umulig å forutsi drap.
- En nullvisjon på dette området er derfor urealistisk, sa hun.
Det faglig tunge Olsen-utvalget som ble nedsatt i forbindelse med det tragiske trippeldrapet i Tromsø 22. mars 2009, foreslår blant annet å gi personer med ruslidelser og andre psykiske lidelser integrert behandling av samme enhet. Brudd i pasientforløp og pasienter som ender som ”kasteballer”, er ett eksempel på det utvalget karakteriserer som systemsvikt. Som motvekt anbefales blant annet forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner.
Utvalget tar til orde for å prioritere voldelig atferd som tema når rusavhengige blir behandlet. Spesielt gjelder dette pasienter med alkoholavhengighet eller som er avhengig av benzodiazepiner eller sentralstimulerende stoffer.
Andre aktuelle tiltak:
Olsen-utvalget ber også myndighetene vurdere lovendringer:
Ett forslag innebærer å endre helsepersonell-lovens paragraf 25 slik at det blir hjemmel for helsepersonell til å gi opplysninger til samarbeidende parter som ikke er helsepersonell, f. eks personer i kommunal sosialtjeneste.
Utvalget ber også myndighetene vurdere å gi helsepersonell plikt til å varsle politiet hvis personellet vurderer at pasienten ikke lenger oppfyller helsekrav for å kunne inneha våpen.
«Ingen skal finne seg i vold fra en partner. Vold dreper kjærlighet.» 25. november er FNs dag for bekjempelse av kjønnsrelatert vold.
Shanti Sachane vil ha flere psykologer til internasjonale kriseområder. Hun lover at de skal bli godt ivaretatt. Hun er en av dem som har ansvar for å gjøre nettopp det.
Ni av ti kommuner mener psykologene hjelper dem å nå viktige helsepolitiske mål.
Regjeringen vi ha flere psykologer i kommunene. Nå kan du søke tilskudd til rekruttering.
God tilgang til psykisk helsehjelp, skepsis til institusjonalisering. Slik lød gjennomgangsmelodien da Norge utvekslet erfaringer med baltiske land om frivillige organisasjoners bidrag til å utvikle psykiske helsetjenester.
«Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at mennesker med psykiske lidelser i sin alminnelighet er farligere enn andre.»
Emneord: vold
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.