Rus viktigste kjennetegn ved drapsmenn

Det er svært liten risiko for å bli utsatt for drap av person med psykisk lidelse alene. Slik lød hovedkonklusjonen da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 3. mai fikk overrakt utredningen om drap begått av personer med kjent psykisk lidelse. Rusmisbruk er kjennetegn nummer én blant drapspersonene som har vært gransket.

- For å vurdere sammenhengen mellom vold/drap og psykisk lidelse, må man også ta hensyn til andre faktorer, først og fremst rusmiddelmisbruk, var budskapet fra fylkesmann og utvalgsleder Ann-Kristin Olsen.

Gå til NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004 – 2009

Gå til helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider

Urealistisk med nullvisjon

Olsen har ledet utvalget som ble oppnevnt av regjeringen i april i fjor, og som har gjennomgått alle drap i perioden 2004-2009 begått av gjerningspersoner med kjent psykisk lidelse. Utvalget har gjennomgått 132 saker som var rettslig avklart i perioden. 60 prosent av gjerningsmennene var ruset i gjerningsøyeblikket. 49 personer hadde ruslidelser, 38 personlighetsforstyrrelser og 23 diagnosen schizofreni/paranoid psykose.

Olsen beskrev en typisk gjerningsperson som en cirka 38 år gammel, arbeidsløs mann som var alkoholpåvirket i gjerningsøyeblikket og som benyttet kniv til udåden.

Utvalgslederen understreket i tråd med tidligere forskning, at det er umulig å forutsi drap.
- En nullvisjon på dette området er derfor urealistisk, sa hun.

Integrert behandling og samhandling

Det faglig tunge Olsen-utvalget som ble nedsatt i forbindelse med det tragiske trippeldrapet i Tromsø 22. mars 2009, foreslår blant annet å gi personer med ruslidelser og andre psykiske lidelser integrert behandling av samme enhet. Brudd i pasientforløp og pasienter som ender som ”kasteballer”, er ett eksempel på det utvalget karakteriserer som systemsvikt. Som motvekt anbefales blant annet forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner.

Utvalget tar til orde for å prioritere voldelig atferd som tema når rusavhengige blir behandlet. Spesielt gjelder dette pasienter med alkoholavhengighet eller som er avhengig av benzodiazepiner eller sentralstimulerende stoffer.

Andre aktuelle tiltak:

  • Økt satsing på aktivt oppsøkende team
  • Tilpasset behandlingstilbud og bedre oppfølging av personer med personlighetsforstyrrelser med stor risiko for voldsutøvelse.
  • Klare ansvarsforhold ved utskriving i form av samarbeid mellom etater og første- og andrelinjetjeneste.
  • Opprettelse av permanent forskningsordning for å sikre fortløpende kunnskap om drapssaker i Norge.

Lovendringer

Olsen-utvalget ber også myndighetene vurdere lovendringer:

Ett forslag innebærer å endre helsepersonell-lovens paragraf 25 slik at det blir hjemmel for helsepersonell til å gi opplysninger til samarbeidende parter som ikke er helsepersonell, f. eks personer i kommunal sosialtjeneste.

Utvalget ber også myndighetene vurdere å gi helsepersonell plikt til å varsle politiet hvis personellet vurderer at pasienten ikke lenger oppfyller helsekrav for å kunne inneha våpen.

Gå til Olsen-utvalgets sammensetning.

Emneord: vold

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.