Landsmøtet er foreningens øverste organ, premisset for medlemsdemokratiet. Gjennom tre intense novemberdager var jeg, syv medstudenter og 92 andre delegater med på å stake ut veien videre for Psykologforeningen de neste tre årene.

"

Det var første gang på landsmøtet for oss alle! 

"

Studentdelegasjonen har gjort vårt beste for å ta et tydelig standpunkt i saker vi mener er viktige for studentenes vilkår i foreningen, og for samfunnet for øvrig. Dette har ikke vært noen enkel oppgave. Effektiv navigering i det politiske terrenget på et landsmøte krever strategisk teft, vilje til å legge inn en god porsjon arbeid, ydmykhet overfor andres ståsted og interesser, og nettverket og kunnskapen til å samle informasjonen som trengs for å fatte gode beslutninger. Både jeg, Studentpolitisk utvalg (SPU) som jeg til vanlig sitter i, og hele studentdelegasjonen, har gjort mange valg i forberedelsene, for ikke å nevne på selve møtet, som viser at vi enda har mye å lære. Mye å lære om en organisasjon, et bredt fagfelt, og fagforeningsarbeid som vi bare så vidt er i gang med!

Det var første gang på landsmøtet for oss alle! Likevel synes jeg at vi har fått til uforholdsmessig mye bra. Studentenes stemme har vært tydelig i saker om utarbeidelse av kvalitetskriterier for psykologfaglig arbeid, Arbeid som hovedsatsningsområde, utarbeidelse av valglover og satsning på arbeid med utjevning av sosiale forskjeller. Vi har fått direkte gjennomslag ved å få studentene inn i prinsipprogrammet og lokallagsvedtekter, samt inn i det nyoppstartede klimautvalget. For å nevne noe. Det vi har gjort har vi prøvd å formidle i sanntid på sosiale medier, så de der hjemme som vi representerer skal skjønne hva det egentlig er vi har bedt om tillit til å gjøre på vegne av dem.

Når jeg nå sitter her på vei hjem fra dette sirkuset av et evenement, dette dramaet av et demokratisk rollespill og ser tilbake, er jeg rørt og stolt over hvor utrolig dyktige alle i studentdelegasjonen har vært, og hvordan vi som delegasjon har satt vårt preg på landsmøtet.

Det er selvfølgelig mange andre enkeltpersoner og grupper, både i og utenfor studentdelegasjonen, som fortjener både takknemlighet og gratulasjoner for en god del gjennomslag. Jeg har først og fremst lyst til å takke hele Psykologforeningen for det gode arbeidet som har blitt gjort for studentsaken den siste tiden. Alle i foreningen, fra lokalavdelingene og sekretariatet, helt opp til sentralstyret og presidentskapet har tatt oss både imot og på alvor, stilt krav til oss, gitt oss viktige råd og innspill, og gitt oss rom til å fremme forslag og initiativer som er gode, konstruktive og strategiske. For Studentpolitisk utvalg, og på vegne av studentene vi representerer, er det både gledelig, motiverende og inspirerende å se så tydelig at vi er medlemmer i en forening som både verdsetter og løfter frem studentmedlemmenes stemme og interesser.

I løpet av de siste dagene har studentene blant annet blitt beskrevet som foreningens samvittighet, fremtid, gull - analogiene har vært mange. Noe av det viktigste jeg tar med meg fra opplevelsene jeg har hatt, gjennomslagene vi har oppnådd, og tilbakemeldingene vi har fått, er at det å bli medlem og engasjere seg i verv i Psykologforeningen først som ferdigutdannet aldri bør bli normen. Studentene har viktige kontaktpunkter i universitetsmiljøene, i organisasjonsliv, og nederst i arbeidslivets hierarki. Vi er den medlemsgruppen med mest oppdatert kunnskap og mest fleksibel livsstil -  de som oftest tør å være visjonære, og å si fra når noe ikke er bra nok.

Én ting er klart: foreningen har ikke råd til å gå glipp av alt studentmedlemmene har å tilby.

"

foreningen har ikke råd til å gå glipp av alt studentmedlemmene har å tilby

"

Det er derfor med dyp respekt for arbeidet som har blitt gjort før meg, og med stor optimisme for arbeidet vi har fremfor oss, at jeg i januar sammen med Viljar Møretrø fra Universitetet i Oslo tar over ledelsen av Studentpolitisk utvalg i Norsk psykologforening. Jeg gleder meg til å bli kjent med vår nye, flotte president Håkon Skard, det eminente laget som etter mye om og men ble stemt fram som foreningens sentralstyre for de neste tre årene, de nye studenttillitsvalgte som trer inn i Studentpolitisk utvalg i februar, og resten av den gode, fine gjengen som utgjør Psykologforeningen.

Takk for utfordringene, hjelpen og tilliten, takk for gode diskusjoner og samtaler, takk for at dere tar kamper, opplyser og innvender. Og takk til de to hederlige menneskene Christian Haugli og Henriette Alsaker som fikk i oppgave å holde styr på over hundre meningssterke delegater. Nå som uenighetene på landsmøtet er bak oss skal vi igjen kjempe sammen fremover - for et bedre samfunn, god omsetning av psykologers og psykologstudenters kunnskap og evner, for den beste mulige behandling for våre pasienter og klienter, og en bedre forening for alle våre medlemmer. Jeg fryder meg over hvordan dette landsmøtet har beriket og inspirert, og gleder meg supermasse til tiden framover! Vi ses!

Varme hilsener,

Guro Holte Igesund