Siden starten av pandemien for over et år siden, har Psykologforeningen arbeidet opp mot sentrale myndigheter, institusjoner og media for at psykisk helse skal prioriteres under pandemien. Som en del av dette arbeidet, sendte Psykologforeningen et brev med forslag til tiltak til Høie i januar i år.

I svaret sitt skriver Høie at regjeringen tar situasjonen på alvor:

«Jeg deler selvsagt bekymringen for de psykososiale konsekvensene av økt arbeidsledighet, langvarige begrensninger i sosial kontakt og redusert tilgang til viktige inkluderingsarenaer som skole, fritidsaktiviteter og aktivitetstilbud. Som dere påpeker, er situasjonen ekstra krevende for barn og unge som har det utrygt hjemme. Regjeringen har derfor tatt flere grep for å ivareta særlig sårbare barn og unge, sist i februar gjennom en tiltakspakke som blant annet inneholdt 100 millioner kroner til å styrke BUP under pandemien. (…) Det siste året er det bevilget betydelige midler til tiltak for flere grupper, både gjennom øremerkede tilskudd og rammeoverføringer til kommuner og helseforetak».

President i Psykologforeningen, Håkon Skard, er glad for at statsråden tar psykisk helse på alvor, men er ikke imponert over regjeringens handlekraft så langt.

– Jeg synes de har kommet sent på banen. Vi har varslet potensielle psykososiale konsekvenser av pandemien i ett år, og regjeringen reagerer først når tallene og medias søkelys begynner å komme, sier han.

Kritiserer tilbudet til barn og unge

– Jeg håper nå at det ikke blir for lite og for sent fra regjeringen, sier Håkon Skard, president i Psykologforeningen. (Foto: Fartein Rudjord)

– Vi må også huske at regjeringen kom med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse allerede i 2019, en plan vi kritiserte som utydelig og lite konkret og som Barneombudet omtalte som et mageplask. Behovet har med andre ord vært der fra før pandemien, og blir bare tydeligere nå, sier Skard.

– Jeg håper nå at det ikke blir for lite og for sent fra regjeringen, og at psykisk helse får det løftet store deler av befolkningen trenger. Pandemiens konsekvenser er ikke over med vaksinen.

I brevet adresserer Høie problemstillingene Psykologforeningen har tatt opp og går gjennom tiltakene regjeringen har gjort så langt. Et av de viktigste tiltakene som tas opp er å holde tjenestetilbud åpne og tilgjengelige for de som trenger det.

«Jeg har under hele pandemien vært tydelig på at tjenester til sårbare grupper, i særdeleshet til barn og unge, skal holdes åpne og være fysisk tilgjengelige så langt det er smittevernfaglig forsvarlig», skriver Høie.

Uenighet om budsjettkutt

Psykologforeningen har vært særlig opptatt av kapasitet og styrking av tjenester for å møte fremtidige behov. Vi har over flere år påpekt at tilbudet innen psykisk helse er underdimensjonert.

Høie skriver:

«Jeg registrerer at dere mener det er behov for en ytterligere styrking av tjenester innenfor psykisk helse og at det er bekymring for kapasitetsproblemer, både under pandemien og ved en potensielt større pågang etter pandemien. Jeg er uenig i at tjenestene innenfor psykisk helse og rus har vært utsatt for budsjettkutt det siste året, tvert i mot er både helseforetakene og kommunene styrket. Men jeg er enig i at det så langt det er mulig må unngås omdisponeringer og nedstenging av tjenester for personer med psykiske lidelser og rusproblemer, og er lydhør for at tiltakene kan bli mer målrettede.»

Her kan du lese brevet fra Psykologforeningen og svarbrevet fra Helse- og omsorgsminister Bent Høie i sin helhet.