Psykologforeningen har tvert imot jobbet for bedre forutsigbarhet for utenlandsstudenter for å unngå slike tilfeller i fremtiden. Men det er en interesseforenings jobb å sikre at faglig standard opprettholdes.

Psykologforeningen fikk ikke samtidig imøtegåelse i denne saken. Minerva har mandag kveld 11. november fortsatt ikke trykket våre kommentarer, og vi velger derfor å trykke de på våre hjemmesider. Det er fordi vi som forening ønsker å justere inntrykket skapt i saken overfor våre medlemmer.

Nedenfor kan du lese visepresident Rune Frøylands overordnede kommentarer, spørsmålene fra Minerva og Frøylands svar.

• Det er ikke Psykologforeningen som bestemmer hvilke utenlandske utdanninger som blir godkjent i Norge. Godkjenningsordningen blir forvaltet av Helsedirektoratet. Psykologforeningen har tillit til denne ordningen, men ELTE-saken viser at kan være uheldig at godkjenningen først skjer etter at utdanningen er fullført. Derfor mener vi at det er viktig at utenlandske studiesteder i fremtiden blir godkjent før studiene starter. Da unngår vi at studentene tar et langt studium i god tro, som de senere ikke får godkjent i Norge. Jeg skjønner fortvilelsen over å ha studert i fem år for deretter få beskjed om at studiet ikke fører frem til psykologgodkjenning i Norge. Det bør unngås.

• Hensynet til pasientsikkerheten er den viktigste grunnen til at vi har strenge godkjenningsordninger i Norge. Det norske embetsstudiet i psykologi har seks års varighet med praksis fullintegrert i studiet. De fleste utenlandsstudier er på fem år og er uten praksis. Derfor må det normalt gjøres tilleggskvalifisering for å få godkjenning i Norge. Dette er ikke byråkrati, men av hensyn til pasientene.

Svar på Minervas spørsmål

• Dere ønsket individuelle vurderinger av kandidater? Hvordan tenkte dere gjøre det? Eksamener?

Reglene for tildeling av lisens og autorisasjon forutsetter individuell vurdering. Dette bl.a fordi fagsammensetningen av bachelorgradene kan være svært forskjellige.  

• Lønnet praksis? Hvorfor ikke kalle det lisens?

Fordi lisens innebærer en formell godkjenning av at man er kvalifisert til å arbeide som psykolog under veiledning. Helsedirektoratet vurderte at ELTE-studentene ikke var det.

• Hvorfor er det så viktig å ikke endre kompetansestandarden for norske psykologer?

Kompetansestandarden må beholdes på dagens nivå for at psykologene skal kunne jobbe selvstendig, og for at pasientene skal få best mulig behandling. Psykologrollen er annerledes i Norge enn i Europa for øvrig, derfor er det også andre krav. Det norske embetsstudiet i psykologi har seks års varighet med praksis fullintegrert i studiet. De fleste utenlandsstudier er på fem år og er uten praksis. Derfor må det normalt gjøres tilleggskvalifisering for å få godkjenning i Norge. Dette er ikke byråkrati, men av hensyn til pasientene.

• Brevet bærer preg av frykt for presedens og endrede kompetansekrav. For hvorfor nevnes presedens og kompetansekrav?

Kompetansestandarden må beholdes på dagens nivå for at psykologene skal kunne jobbe selvstendig, og for at pasientene skal få best mulig behandling. Psykologrollen er annerledes i Norge enn i Europa for øvrig, derfor er det også andre krav. Det norske embetsstudiet i psykologi har seks års varighet med praksis fullintegrert i studiet. De fleste utenlandsstudier er på fem år og er uten praksis. Derfor må det normalt tas tilleggsstudier for å få godkjenning i Norge. Dette er ikke byråkrati, men av hensyn til pasientene.

• Hvorfor har psykologforeningen sånn frykt for utenlandsstudenter?

Vi har ikke noen frykt for utenlandsstudenter. Mer enn hvert 10. medlem er utdannet i utlandet.

• I skrivet som gikk ut til lokallagene skisseres en tydelig plan for å angripe opplegget tilbudt ELTE-studentene. Opplegget de tilbys stemples som faglig uforsvarlig. Dermed stempler dere også de kommende psykologene, som faglig uforsvarlige? Hvordan kan de da få jobbe i Norge?

Det var universitetene som hevdet at opplegget var uforsvarlig. Psykologforeningen har ikke tatt stilling til dette. Det var først da helseministeren signaliserte at han vil sette Helsedirektoratets og universitetenes faglige anbefalinger til side, og dermed gjennomføre en politisk godkjenningsprosess, at Psykologforeningen fant det nødvendig å reagere. Psykologforeningen står fast på at utdanningen skal baseres på et 6-årig løp med integrert praksis. Dette er av hensyn til god pasientbehandling.

• Dere tar tydelig side med universitetene og støtter et krav om 2,5 års ekstra utdanning. Støtter dere også en avvikling av lisensordningen? Dette ville i sin tur rammet en rekke utenlandsstudenter.

Nei, vi støtter lisensordningen og mener den kan og bør utnyttes bedre.

• Zimmermann har i et skriv orientert direktoratet om at støtten utbetalt til ekstern juridisk hjelp i forbindelse med lisenssøknadene, kan trekkes tilbake. Hvorfor vil dere trekke støtte utbetalt til egne medlemmer?

Vi har ikke trukket utbetalt støtte til egne medlemmer. ELTE-studentens advokatfirma (Lund) fremmet i fjor krav overfor Helsedepartementet om dekning av sakskostnader studentene hadde pådradd seg ifm. klager på Helsedirektoratet og nemdas avgjørelser. I kravet fremkom det ikke at studentene allerede hadde fått økonomisk bistand fra Psykologforeningen på over kr 700.000,- . Vi påpekte overfor direktoratet at det var naturlig å få dekket Psykologforeningens kostnader hvis kravet hadde blitt innfridd. Ellers hadde advokatfirmaet blitt dobbeltkompensert. Advokatfirmaets krav ble for øvrig avvist.

• Og hvorfor ekstern juridisk hjelp?
  Psykologforeningen har en erklært politikk på at psykologutdanningen skal baseres på et 6-årig løp med integrert praksis. Hvis våre advokater skulle ha bistått Elte-studentene som har et annet syn, ville det ha satt våre advokater i en vanskelig dobbeltrolle. Derfor var et eksternt advokatkontor den beste løsningen. Det er viktig for oss å gi våre medlemmer god juridisk bistand uten at det kan stilles spørsmål om advokatenes habilitet.

• En av årsakene til at ELTE-studentene nå går til sak, er at dere har trukket ryktet deres i søla. Hva sier dere til dette?

Vi har ikke trukket studentene ned i søla, vi har gitt dem økonomisk støtte. Vi kan heller ikke se at studentene selv har hevdet dette. Psykologforeningen har et tusentalls autoriserte medlemmer som er utdannet utenfor landets grenser. Ikke i noen sammenheng er disse blitt forskjellsbehandlet. Vi har ikke, og skal aldri ha, et A-lag og et B-lag.

• Frykter dere ikke etter hvert også for eget omdømme, at dere setter dere selv over folkehelsa?

Dette er å snu saken på hodet. Kompetansestandarden må beholdes på dagens nivå for at psykologene skal kunne jobbe selvstendig, og for at pasientene skal få best mulig behandling. Psykologrollen er annerledes i Norge enn i Europa for øvrig, derfor er det også andre krav. Det norske embetsstudiet i psykologi har seks års varighet med praksis fullintegrert i studiet. De fleste utenlandsstudier er på fem år og er uten praksis. Derfor må det normalt gjøres tilleggskvalifisering for å få godkjenning i Norge. Dette er ikke byråkrati, men av hensyn til pasientene.

• Dere deltar i en prosess som per i dag stopper over to hundre psykologers adgang til norsk arbeidsmarked, mens nordmenn står i helsekø. Hvorfor går kontroll av arbeidsmarkedet for psykologer, foran folkehelsa?

Det er jo nettopp hensynet til folkehelsen som gjør det nødvendig med kontroll av utdanninger og autorisasjoner. Psykologrollen er annerledes i Norge enn i Europa for øvrig, derfor er det også andre krav. Det norske embetsstudiet i psykologi har seks års varighet med praksis fullintegrert i studiet. De fleste utenlandsstudier er på fem år og er uten praksis. Derfor må det normalt gjøres tilleggskvalifisering for å få godkjenning i Norge. Dette er ikke byråkrati, men av hensyn til pasientene.

• Er dere først og fremst en forening for kliniske psykologer, utdannet i Norge? 

Vi er en forening for alle psykologer i Norge, uavhengig av utdanningssted. Kravet for å bli ordinært medlem er at du har autorisasjon eller lisens som psykolog. Vi har et tusentalls medlemmer som har utdanningen sin fra utlandet.

• 90 prosent repetisjon, sier ESA, om tilleggsutdanningen for ELTE-studentene. Burde vi ikke kunne forvente at kjennskap til hva som dekkes i utdanningen som skal suppleres, slik at studentene ikke blir sittende å repetere?

Psykologforeningen har tiltro til at det utdanningsløpet som myndighetene sammen med universitetene har laget, er utformet for å sørge for å sikre at ELTE-studentene får nødvendig kompetanse til å bli autorisert som psykolog i Norge.  

• Frykter dere for norsk profesjonsmodell og arbeidsplasser ved norske psykologiske fakultet?

Nei.