Seksuelle overgrep og seksuelle krenkelser er et vondt tema, og det blir ikke lettere når personen som begår overgrepene er en tillitsperson, en som skal hjelpe – som er satt av samfunnet til å hjelpe. Nettopp derfor er det viktig at slike saker kommer frem i lyset, slik at vi kan snakke om dem og erkjenne at de skjer.

VG presenterte lørdag 01.05.21 saken om psykolog Sverre Varhaug , som over tre tiår utsatte flere pasienter for seksuelle overgrep i terapirommet. Etter at de første overgrepene var avslørt, fikk Varhaug beholde autorisasjonen og forgrep seg på nye pasienter. Overgrepene fortsatte også etter at de nye sakene ble kjent, og etter at Varhaug både hadde mistet autorisasjonen og ble dømt til fengsel.

Skjev maktrelasjon

De etiske prinsippene for Nordiske psykologer er helt tydelige på at seksuell omgang mellom pasient og behandler ikke skal forekomme. Helsepersonelloven og straffeloven er også klare på at det ikke skal forekomme. Maktrelasjonen vil alltid være skjev, pasienten er i en ekstremt sårbar og avhengig situasjon, og selv seksuelle handlinger som i situasjonen kan fremstå som «frivillige», vil være påvirket av maktubalansen. Denne regelen blir formidlet til alle studenter og gjentatt i spesialisering og veiledning. Ingen psykologer skal være i tvil om at dette er rammene som gjelder. Likevel vet vi at overgrep har skjedd, og fortsatt skjer.

Derfor er VG sin sak viktig, fordi den gir tydelig folkeopplysning. Den formidler til alle som er, har vært eller kan bli pasienter at seksuelle handlinger aldri har en plass i terapi. Det spiller ingen rolle hva terapeuten sier eller hvilke begrunnelser som gis, seksuelle handlinger er aldri behandling. Dette budskapet har også vi som forening og enkeltpsykologer et ansvar for å formidle til pasienter og til samfunnet som helhet. Det bør finnes enkle og tilgjengelige registre hvor pasienter lett kan sjekke om personen man tror er psykolog faktisk har en gyldig autorisasjon, eller har mistet den.

Bruk og misbruk av makt, inklusive seksuelle overgrep, er allerede tema i grunnutdanning, spesialisering og veiledning. Det skal det fortsatt være. Vi har også en godt fungerende kollegastøtteordning som kan kontaktes av psykologer med ulike problemer, også av psykologer som kjenner på seksuelle følelser for klienter og som trenger støtte for å håndtere denne situasjonen profesjonelt. Skikkethetsvurderinger har også i økende grad blitt tema overfor veiledere og i profesjonsutdanningen. Når det tilkommer vårt Fagetisk råd opplysninger som gir bekymring, kontakter de umiddelbart Helsetilsynet. Rådet behandler nå alle saker innen en frist på seks uker.

Tør å tenke tanken

Likevel skal vi ikke si oss fornøyde med at ting har blitt bedre. Det er viktig at seksualitet og overgrep også er et tema i samtaler mellom psykologer. På kurs, på arbeidsplasser og andre steder psykologer møtes. Overgripere er dessverre ikke monstre. De har ingen tydelige og lett gjenkjennelige kjennetegn. De er helt vanlige, hyggelige psykologer som i en eller flere situasjoner, som en regel eller som et unntak, bryter reglene og skader pasienter. Og ja, psykologer av begge kjønn kan gå over grensene, og pasienter av begge kjønn kan være ofre.

Først når vi tar inn over oss dette, har vi mulighet til å se det og stoppe det. Og å være lydhøre for vage signaler fra klienter om at behandlingen hos en kollega var «rar», «annerledes» eller «ekkel». Noen trenger at vi spør om hva som var rart for at de skal klare å fortelle. Da er det viktig at vi spør.

For at vi skal spørre, kreves det at vi tør å tenke tanken om at den hyggelige og omgjengelige, eller den mindre omgjengelige, men kanskje svært dyktige, kollegaen vår, faktisk kan begå overgrep. Vi må orke å ta vanskelige samtaler om hvordan for eksempel alder eller sykdom kan påvirke impulskontroll og vurderingsevne.

Psykologforeningen har oppmerksomhet på dette, og vi skal fortsette å ha oppmerksomhet på det. Vi skal jobbe for at pasienter lettere skal kunne vite om psykologen har autorisasjon eller ikke. Men den viktigste jobben gjør vi i våre fagfellesskap.

Håkon Kongsrud Skard, president
Arnhild Lauveng, visepresident
Rune Frøyland, visepresident

Norsk psykologforening