Hopp til hovedinnhold

– Psykologer må peke på hva skolene kan gjøre

– Vi psykologer har ansvar for å bruke fagkunnskapen vår til å tenke på hvordan skolen kan bli mer inkluderende, klassene åpnere og elevene flinkere til å ta vare på hverandre, sier psykologspesialist Anne-Kristin Imenes. (Foto: privat)

Psykolog Anne-Kristin Imenes hjelper lærere med å forme undervisningen om folkehelse og livsmestring.

Av: Ida Kvittingen

Med nye læreplaner i fjor ble folkehelse og livsmestring et tverrfaglig tema i skolen. Det betyr at det ikke er satt av tid på timeplanen, men at lærerne skal ta opp temaene der de passer inn.

Utfordringen er hvordan dette skal skje i praksis.

– Mange skoler tar kontakt med meg, sier psykologspesialist Anne-Kristin Imenes.

– De kan streve med hvordan temaet skal formes, og da må vi som psykologer melde oss på og gi arbeidet en god retning. Psykologer må peke på hva skolene kan gjøre.

Det gjør hun hver gang en skole leier henne inn. Sammen med lærere og elever ved Askim ungdomsskole har Imenes utviklet et eget undervisningsopplegg. I Robust Ungdom viser hun hvordan lærerne kan undervise ungdom om livsmestring.

– Det er helsefremmende arbeid for alle å bli flinkere til å snakke sammen og forstå mer av seg selv og andre. Samtidig er det ekstra viktig at denne undervisningen oppleves bra for de som ikke har det så godt, sier hun.

Imenes jobber privat for Indre Østfold kommune med å lede prosjektet som er finansiert med folkehelsemidler.

Skal ikke ta over lærerens rolle

Tanker og følelser, stress og søvn. Hvordan være en god venn, løse konflikter og forstå det sosiale samspillet. Det er noen av elementene i Robust Ungdom.

Først underviser en fagperson flere klasser og lærerne deres om et tema i et kvarter. Det kan være en psykolog, en helsesykepleier eller en annen som tilbyr tips og forklaringer.

– Det er mye lettere for lærerne å gjøre øvelser om søvn i klasserommet om en ekstern fagperson har undervist først, sier Imenes.

Så har hver klasse leker og aktiviteter. Mye handler om å bli bedre kjent – med seg selv og hverandre.

Imenes er tydelig på at psykologer ikke skal ta over lærerens rolle.

– Vi skal ikke inn i den enkelte klassen og undervise. Det er ikke kapasitet til at psykologer driver med systematisk arbeid i hver klasse. Men vi kan gjøre det på systemnivå. Vi kan dyktiggjøre lærerne og samle klasser til fellesundervisning.

Hun forteller at tilbakemeldingene fra elever og lærere så langt er gode, og at de planlegger en ekstern evaluering av prosjektet.

Bør anbefale verktøy

– Vi skal ikke inn i den enkelte klassen og undervise. Vi kan dyktiggjøre lærerne.

Det er ikke nødvendig å lage sine egne prosjekter for å hjelpe skolene. Det finnes mange gode verktøy psykologer og pedagoger kan ta i bruk.

Imenes råder psykologer til å skaffe seg oversikt og støtte seg til forskningsbaserte programmer framfor å stadig finne på noe nytt.

Zippys venner er et program om livsmestring for barneskolen som forskning har vist at virker, ifølge Imenes. Men det finnes mange gratis ressurser som flere har gode erfaringer med.

– Psykologer bør vite hvilke verktøy som finnes, anbefale gode programmer og legge en plan sammen med skolene, sier hun.

Se Anne-Kristin Imenes' tips for å jobbe med folkehelse og livsmestring

Trygge klasser

Imenes er også ansatt ved KORUS Sør, ett av sju nasjonale kompetansesentre på rusfeltet. Som seniorrådgiver holder hun foredrag for kommuner om hva godt folkehelsearbeid er og hvordan de kan jobbe med det.

Hun er særlig opptatt av forebygging.

– Folkehelsearbeid i skolen handler mye om å bygge trygge klassefellesskap. Vi psykologer har ansvar for å bruke fagkunnskapen vår til å tenke på hvordan skolen kan bli mer inkluderende, klassene åpnere og elevene flinkere til å ta vare på hverandre.

– Hva skal til for at vi mennesker blir trygge, hvordan reparere når ting går skeis, hvordan få en gruppe til å fungere sammen og bygge fellesskap?

– PPT er i en unik posisjon

Dette er en jobb for psykologer i kommunene og i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), synes Imenes.

– Snakk med rektorene. PPT er i en unik posisjon. De har samarbeidsmøter med skoleledelsen og kan hjelpe skolene med å lage et godt system.

– Hvis du som psykolog ikke har et naturlig samarbeid med skolen, kan du jobbe via folkehelsekoordinatorene i kommunene. Tilby skolene å holde foredrag om for eksempel hvordan utenforskap stresser kropp og psyke.

Slik kan psykologer bidra i skolen

Anne-Kristin Imenes’ råd til psykologer som vil hjelpe skolene med folkehelse og livsmestring:

  • Formidle kunnskap om forebygging og hva som hjelper. Undervise lærere og elever, gi fagstøtte til alle som underviser.
  • Styrke arbeidet mot mobbing i skolene.
  • Fremme individ- og systemtiltak.
  • Hjelpe skoler å lage en helhetlig plan for psykososialt arbeid og bidra til at skolen tar i bruk systematiske programmer.

– Kan forebygge mobbing

Ensomhet og utenforskap henger sammen med dårligere livskvalitet. Mobbing kan gå på helsa løs.

Å jobbe med trygghet i klasserommet kan bidra til å forebygge mobbing, tror Imenes.

– Det er vanskeligere å mobbe en du har blitt godt kjent med, sier hun.

– Gjennom enkle øvelser brytes isen mye raskere, og elevene oppdager hverandre på en måte som de ikke gjør i det daglige. Ved å jevnlig gjøre disse øvelsene, blir de bedre kjent. Alle vi snakket med i Robust Ungdom-prosjektet opplevde at det skjedde noe med klassefellesskapet som gjorde at det ble hyggeligere å være der.

– Samtidig vet vi at mobbing forekommer på alle skoler. Forebyggende arbeid kan aldri erstatte systematisk arbeid mot mobbing.

Mangler system for forebygging

Imenes ser at mange skoler fortsatt mangler et system for forebyggende helsearbeid.

– Skoler har alltid drevet med psykososialt arbeid. Men det har nok vært litt tilfeldig og avhengig av enkelte læreres entusiasme og initiativ, sier psykologen.

Hun synes hun ser en endring hos skolene nå som de har fått plikt til å drive med opplæring i folkehelse og livsmestring.

– Jeg tror at det nye tverrfaglige temaet har gjort at skolene prioriterer det på en helt annen måte.

Jeg merker at mange skoler virkelig har lyst til å bruke anledningen.