Andreas Høstmælingen

Slik konkluderer Norsk psykologforening på sitt  faktaark om «Personer med psykiske lidelser og voldsrisiko».

Under første dag av Akuttpsykiatrikonferansen 8. februar, fikk cirka 500 tilhørere vite mer om bakgrunnen for at Norsk psykologforening i sin tid jobbet fram faktagrunnlaget som konklusjonen bygger på.

Fagsjef Andreas Høstmælingen tok utgangspunktet i de politiske feilslutningene og sosiale konsekvensene som kan flyte opp i kjølvannet av vår tendens til å forveksle korrelasjon med kausalitet.

Feilslutninger

– Det er ikke slik at det være mørk i huden kvalifiserer for mer kriminalitet selv om mennesker som er mørke i huden oftere er representert på kriminalitetsstatistikken i USA. Eller at norske kvinner er svakere enn menn fordi flere kvinner enn menn mottar uføretrygd.

– På samme måte blir det altfor enkelt å koble voldsrisiko til psykiske lidelser. Den økte risikoen vil som oftest kunne kobles til andre typer forhold. Dermed kan vi ikke si at det er den psykiske lidelsen som forårsaker volden, sa han.

– Resultatet ev feilslutninger kan bli unødig stempling av en stor gruppe mennesker med de personlige kostnadene det medfører.

Han sa at veien kan være fryktelig kort fra en feilaktig antagelse om hva statistikken viser, til politikk.

– Også smarte politikere som vil ha stemmer kan foreslå politikk mot bedre vitende fordi stemmene vil komme. Våre folkevalgte har et stort ansvar for ikke å lage politikk på feilaktig grunnlag. Også fagfolk må være sitt ansvar bevisst for synliggjøre hvilke sammenhenger som er reelle og hvilke som ikke er det, påpekte Høstmælingen.

Faktagrunnlaget

Faktaarkets konklusjoner bygger både på tilgjengelig forskning, innspill fra psykologiske fagmiljøer og tilbakemeldinger fra en bred vifte av offentligheten:

• Det begås få drap i Norge
• Ikke grunnlag for å hevde at mennesker med psykiske lidelser i sin alminnelighet er farligere enn andre.
• Rus i kombinasjon med psykiske lidelser kan gi forhøyet voldsrisiko
• Vurdering av voldsrisiko er viktig