Visepresident i Psykologforeningen, Heidi Tessand, var tydelig da hun åpnet Psykologforeningens lederkonferanse for 2017. Hun tok utgangspunkt i lovvedtaket 9. juni om at det skal være psykologkompetanse tilgjengelig i alle kommuner fra 2020.

Loven sier hvilken helsefaglig kompetanse kommunene skal tilby. Psykologtjenester er altså ett av kravene. Tessand mener loven kan utgjøre en viktig forskjell både for enkeltindivider og samfunnet som helhet.

– Lovvedtaket innebærer økt innflytelse. Det er en innflytelse vi skal ta godt vare på. Vi skal bidra der folk lever sine liv; i familiene, i barnehagen, på skolen og på fritidsarenaene. Samarbeidet med andre faggrupper blir sentralt, sa Tessand.

Én dør inn

Ett av Psykologforeningens budskap under årets valgkamp var at det bør være «én dør inn» til et teambasert hjelpeapparat for at ikke psykiske helseproblemer skal få tid til å utvikle seg til noe alvorligere og bidra til køer i spesialisthelsetjenesten.

• Les mer om Psykologforeningens hovedsatsingsområde: Forebygging for barn og unge

Tessand gjentok budskapet da hun 30. oktober stod ansikt til ansikt med medlemmene av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for å formidle Psykologforeningens kommentarer til årets statsbudsjett. Hun etterlyste en kraftpakke for forebygging av psykiske helseplager. «En kraftpakke som står i forhold til Stortingets gode intensjoner og store ambisjoner om å satse på forebygging av psykiske helseplager.»

«Den kraftpakken ser vi ikke i det foreløpige forslaget», påpekte Tessand overfor helsepolitikerne.

• Les også Heidi Tessands kronikk: Utenforskapets barn

Psykologforeningens årlige lederkonferanse samler drøye av 100 av lederne i foreningens lokallag og utvalg og er et årvisst politisk verksted for representanter for foreningens medlemmer.

Sosial utjevning

Et sentralt tema under årets konferanse vi være handlingsplanen for hovedsatsingsområdet for landsmøteperioden 2016-19. På foreningens sentralstyremøte i juni ble utjevning av sosiale forskjeller gjort til rettesnor for foreningens hovedsatsingsområde: forebygging for barn og unge. Uavhengig av hvilke innsatsområder som prioriteres, vil det altså være et overordnet mål at innsatsen stimulerer til å redusere sosiale forskjeller i Norge.

Bakteppet er tydelig:

• Fattigdom er en av faktorene som sterkest predikerer psykiske helseproblemer.
• Den viktigste årsaken til at unge mennesker blir uføretrygdet er psykiske problemer.
• Antall uføre mellom 20 og 29 år er doblet på ti år.
• Nesten halvpartene av utgiftene til langtidssykefravær skyldes psykiske problemer.
• Tidlig innsats lønner seg