Hopp til hovedinnhold

Nye råd om mindre tvang i psykisk helsevern

– Her er det mange gode eksempler på hvordan psykologer kan bidra til å redusere tvang og skape læring og kvalitetsforbedring i tjenestene, sier Kim Edgar Karlsen, fagsjef i Psykologforeningen. (Foto: Fartein Rudjord/Psykologforeningen)

Pasienten skal bestemme mer. Rammebetingelsene må bedres. Psykologer får råd om hvordan de kan unngå tvang mot pasienter.

Psykologforeningen støtter de nye rådene om tvang i psykisk helsevern.

– Her er det mange gode eksempler på hvordan psykologer kan bidra til å redusere tvang og skape læring og kvalitetsforbedring i tjenestene, sier Kim Edgar Karlsen, fagsjef i Psykologforeningen.

Helsedirektoratet har laget nasjonale faglige råd om forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne. De gjelder fra 1. mars 2022.

Rådene handler om alt fra fysiske omgivelser og faglige rammebetingelser til tidlig forebygging og involvering av pårørende og pasienter.

Må få tid til å følge rådene

Karlsen er glad for at pasientene i stor grad skal være med på å bestemme over egen behandling.

– Rådene er kunnskapsbaserte og understreker at det er nødvendig med en bred og sammensatt tilnærming hvis vi skal lykkes med å redusere tvang. Det er også en styrke at brukere av tjenesten er så solid representert i utformingen av de faglige rådene, sier han.

– Det viktige nå er at behandlerne får mulighet til å implementere tiltakene som anbefales. Det betyr at det må settes av tid og ressurser.

– Tilbudene må rustes opp

Karlsen peker på at tjenestene flere steder er sterkt presset både på kapasitet og kompetanse. Han mener mindre og riktigere bruk av tvang krever et løft både i sykehusene og kommunen.

– Mange steder må tilbudene rustes opp. For å ta i bruk rådene må helsepersonell ha tid til å lytte og samarbeide, høy kompetanse og en ledelse som legger til rette, sier Karlsen.

Ifølge Helsedirektoratet inkluderer gode rammebetingelser egnede lokaler og mange nok kompetente ansatte som får tid til etisk refleksjon og veiledning og å øve på ulike ferdigheter for å kunne redusere pasientenes redsel, uro og aggresjon.

Psykologforeningen er enig med myndighetene i at dette er viktige forutsetninger for å lykkes.

Legger kriseplan med pasienten

Mange situasjoner kan løses med frivillige tiltak før det går så langt at tvang blir nødvendig. De nye rådene fremhever kommunenes innsats for sikre folk en stabil tilknytning i bolig, aktivitet og trygg helsehjelp.

– Det er svært positivt at rådene understøtter menneskelige psykologiske behov som tilhørighet og stabile relasjoner, også fra hjelpere i tjenestene, sier Karlsen.

– Et forløp som ender med tvangsinnleggelse, starter gjerne lenge før pasienten kommer til sykehuset. Derfor er tidlig og godt samarbeid mellom kommunen og sykehusene et sentralt utviklingsområde.

Et av rådene er at ansatte i sykehus skal utarbeide en kriseplan sammen med pasienten før den skrives ut fra tvungent psykisk helsevern.

– Det er forskning som tilsier at dette er et verktøy vi bør jobbe enda mer systematisk med, sier Karlsen.

Han synes det er flott at rådene kommer med helt konkrete eksempler på hvordan helsepersonell kan gjøre dette.

Alternativer til tvang

I juni ga Psykologforeningen innspill til utformingen av rådene.

– De endelige rådene stemmer godt overens med det vi ønsket oss, sier Karlsen.

Han håper rådene kan hjelpe tjenestene med å lære av gode eksempler og finne alternativer til tvang.

Anbefalingene gjelder både forebygging av tvangsinnleggelser og bruk av tvang overfor pasienter som er innlagt. Foreningen ønsket at rådene også skulle omfatte tvangsmedisinering. Det gjør de fortsatt ikke.

Bedre risikovurderinger

Psykologforeningen mener god behandling av mennesker med alvorlige psykiske lidelser er blant de største utfordringene i psykiske helsetjenester.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) ga nylig ut rapporten Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?.

«Hvis en pasient med psykose kan tenkes å ha økt voldsrisiko, bør det psykiske helsevernet foreta en systematisk voldsrisikovurdering», skriver Ukom.

– Rapporten viser hvor viktig det er at våre risikovurderinger og tiltak er individuelt tilpassede for den enkelte pasient. Det betyr at vi må gjøre grundige utredninger både av den psykiske tilstanden, rusmiddelbruk, relasjoner og situasjoner som kan trigge et voldspotensial for hver og en, sier Karlsen.

Han understreker at helsepersonell bør sikres god opplæring og også øve seg praktisk på utfordrende situasjoner som kan oppstå.

– Kunne vi gjort noe annerledes?

Bruk av tvang kan være helt nødvendig for å redde liv og helse. Selv da bør pasienten være med på laget. Kunne tvangen vært unngått? Kunne den vært brukt på en mer omsorgsfull måte?

Hver eneste tvangsbruk skal evalueres, anbefaler Helsedirektoratet. Pasienten skal få tilbud om minst én samtale i etterkant:

«Ved at personalet får innsikt i pasientens vurdering av hva som utløste bruk av tvangstiltaket og av selve tvangssituasjonen, vil samtalene gi mulighet for forebygging av senere bruk av tvang, læring og kvalitetsutvikling.»

– Om en pasient har blitt lagt i belter, er det nødvendig når ting har roet seg at helsepersonell og pasient snakker om situasjonen, sier Karlsen.

– Vi må våge å utfordre oss selv ved å spørre om vi kunne gjort noe annerledes.