04. oktober 2017 (endret 05. oktober 2017)
Barn og unge utsatt for komplekse traumer, passer ofte ikke inn i én diagnostisk kategori og har ofte symptomer på flere forskjellige psykiske lidelser.
Det fremgår av oktober-utgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening som nå er i handelen og er et mangfoldig og omfattende temanummer om utviklingstraumer. Gjesteredaktør er Dag Øystein Nordanger. Han ga nylig ut boken «Utviklingstraumer-Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi» sammen med Hanne Cecilie Braarud.
Bidragsyterne skriver om forskningsgrunnlaget og implikasjonene av ny kunnskap på feltet. I den innledende artikkelen «Regulerende omsorg» utdyper Nordanger selve begrepet «utviklingstraumer»: «Utviklingstraumeperspektivet handler mer om å kompensere for barnets tapte erfaringer enn å «reparere skader», skriver gjesteredaktøren i artikkelen der han understreker at omsorgssystemet da blir den viktigste arenaen for endring. Som hjelpere må vi yte regulerende omsorg, påpeker han.
Flere av artikkelforfatterne indikerer et paradigmeskifte i måten man jobber på med utsatte barn og unge. I hovedinnlegget skriver Ane Ugland Albæk og Mogens Albæk, at «det er i barns omsorgsbetingelser vi finner de mest potente intervensjonene». Denne kunnskapen tilsier en prioritering av tidlig innsats, men også at voksne pasienter med komplekse barndomstraumer må få langvarig og tilpasset behandling.
Et par sentrale artikler i utgaven er Betydningen av å være trygg 1 og 2. Her viser forfatterne Nils Eide -Midtsand og Dag Øystein Nordanger hvordan teorier om måten nervesystemet aktiveres ved fare, kan hjelpe oss til å bedre å forstå reaksjonene til utviklingstraumatiserte barn og unge. Nils Eide-Midtsand viser frem en måte å jobbe med barn, guidet av Steven Porges polyvagale teori. Lek og frydefullt samspill er viktige ingredienser i tilnærmingen han skisserer opp.
Barn og unge som har blitt utsatt for komplekse traumer i barndommen, passer ofte ikke inn i én diagnostisk kategori. De har ofte symptomer på flere forskjellige psykiske lidelser. I aktueltsaken, signert Adriane Lilleskare Lunde, settes det søkelys på denne utfordringen. En artikkel i sjangeren evidensbasert praksis av Heine Steinkopf og kolleger tar for seg en alternativ måte å kartlegge disse barna på - «The neurosequential model of therapeutics».
I andre bidrag, for eksempel fra praksis-bidraget «Traumbevissthet i barnevernet», er skribentene opptatt av hvordan ny kunnskap om traumer i barndommen og hjernens funksjon gir grunnlag for et nytt felles språk om disse barna, til hjelp for ansatte på forskjellige nivåer/sektorer i helsetjenesten.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
– Ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i februarutgaven av Psykologtidsskriftet.
Psykisk helse i distriktene er ikke like høyt prioritert som i de store byene, sier Malin Fors i årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Mer moderne, mer aktuell, mer brukervennlig, men fortsatt Tidsskrift for Norsk psykologforening.
«Vi har ingen metoder for å skille ut de personene som dør i selvmord, fra den mye større gruppen av personer som har akkurat samme symptombilde, og som ikke dør.»
Emneord: diagnose , tidsskriftet , traumer
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.