Tidsskriftet

Ny kunnskap om traumatiserte barn

Utsnitt fra forsiden på Psykologtidsskriftet.

Barn og unge utsatt for komplekse traumer, passer ofte ikke inn i én diagnostisk kategori og har ofte symptomer på flere forskjellige psykiske lidelser.

Det fremgår av oktober-utgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening som nå er i handelen og er et mangfoldig og omfattende temanummer om utviklingstraumer. Gjesteredaktør er Dag Øystein Nordanger. Han ga nylig ut boken «Utviklingstraumer-Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi» sammen med Hanne Cecilie Braarud. 

Bidragsyterne skriver om forskningsgrunnlaget og implikasjonene av ny kunnskap på feltet. I den innledende artikkelen «Regulerende omsorg» utdyper Nordanger selve begrepet «utviklingstraumer»: «Utviklingstraumeperspektivet handler mer om å kompensere for barnets tapte erfaringer enn å «reparere skader», skriver gjesteredaktøren i artikkelen der han understreker at omsorgssystemet da blir den viktigste arenaen for endring. Som hjelpere må vi yte regulerende omsorg, påpeker han. 

Flere av artikkelforfatterne indikerer et paradigmeskifte i måten man jobber på med utsatte barn og unge. I hovedinnlegget skriver Ane Ugland Albæk og Mogens Albæk, at «det er i barns omsorgsbetingelser vi finner de mest potente intervensjonene». Denne kunnskapen tilsier en prioritering av tidlig innsats, men også at voksne pasienter med komplekse barndomstraumer må få langvarig og tilpasset behandling. 

Et par sentrale artikler i utgaven er Betydningen av å være trygg 1 og 2. Her viser forfatterne Nils Eide -Midtsand og Dag Øystein Nordanger hvordan teorier om måten nervesystemet aktiveres ved fare, kan hjelpe oss til å bedre å forstå reaksjonene til utviklingstraumatiserte barn og unge. Nils Eide-Midtsand viser frem en måte å jobbe med barn, guidet av Steven Porges polyvagale teori. Lek og frydefullt samspill er viktige ingredienser i tilnærmingen han skisserer opp. 

Barn og unge som har blitt utsatt for komplekse traumer i barndommen, passer ofte ikke inn i én diagnostisk kategori. De har ofte symptomer på flere forskjellige psykiske lidelser. I aktueltsaken, signert Adriane Lilleskare Lunde, settes det søkelys på denne utfordringen. En artikkel i sjangeren evidensbasert praksis av Heine Steinkopf og kolleger tar for seg en alternativ måte å kartlegge disse barna på - «The neurosequential model of therapeutics». 

I andre bidrag, for eksempel fra praksis-bidraget «Traumbevissthet i barnevernet», er skribentene opptatt av hvordan ny kunnskap om traumer i barndommen og hjernens funksjon gir grunnlag for et nytt felles språk om disse barna, til hjelp for ansatte på forskjellige nivåer/sektorer i helsetjenesten. 

Annet innhold:

  • Eks-statsråd og nå helsebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil at Oslo kommune skal herme etter Stangehjelpa.
  • Epigeniske endringer ved alvorlige psykiske lidelser – et resultat av psykososialt stress?
  • Nevrobiologisk forståelse av traumeminner
  • Alinemodellen: Sped- og småbarn som har levd med vold og omsorgssvikt, trenger både utredning og utviklingsstøttende omsorg
  • Traumefokusert kognitiv atferdsterapi og komplekse traumer
  • Musikkterapi og traumebevisst omsorg i barnevernet
  • Dessuten: Debatten om diagnoser og sykeliggjøring fortsetter
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.