Det fremgår av oktober-utgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening som nå er i handelen og er et mangfoldig og omfattende temanummer om utviklingstraumer. Gjesteredaktør er Dag Øystein Nordanger. Han ga nylig ut boken «Utviklingstraumer-Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi» sammen med Hanne Cecilie Braarud. 

Bidragsyterne skriver om forskningsgrunnlaget og implikasjonene av ny kunnskap på feltet. I den innledende artikkelen «Regulerende omsorg» utdyper Nordanger selve begrepet «utviklingstraumer»: «Utviklingstraumeperspektivet handler mer om å kompensere for barnets tapte erfaringer enn å «reparere skader», skriver gjesteredaktøren i artikkelen der han understreker at omsorgssystemet da blir den viktigste arenaen for endring. Som hjelpere må vi yte regulerende omsorg, påpeker han. 

Flere av artikkelforfatterne indikerer et paradigmeskifte i måten man jobber på med utsatte barn og unge. I hovedinnlegget skriver Ane Ugland Albæk og Mogens Albæk, at «det er i barns omsorgsbetingelser vi finner de mest potente intervensjonene». Denne kunnskapen tilsier en prioritering av tidlig innsats, men også at voksne pasienter med komplekse barndomstraumer må få langvarig og tilpasset behandling. 

•     Bestill abonnement på Psykologi, Tidsskrift for Norsk psykologforening, eller utgaver for løssalg

Et par sentrale artikler i utgaven er Betydningen av å være trygg 1 og 2. Her viser forfatterne Nils Eide -Midtsand og Dag Øystein Nordanger hvordan teorier om måten nervesystemet aktiveres ved fare, kan hjelpe oss til å bedre å forstå reaksjonene til utviklingstraumatiserte barn og unge. Nils Eide-Midtsand viser frem en måte å jobbe med barn, guidet av Steven Porges polyvagale teori. Lek og frydefullt samspill er viktige ingredienser i tilnærmingen han skisserer opp. 

Barn og unge som har blitt utsatt for komplekse traumer i barndommen, passer ofte ikke inn i én diagnostisk kategori. De har ofte symptomer på flere forskjellige psykiske lidelser. I aktueltsaken, signert Adriane Lilleskare Lunde, settes det søkelys på denne utfordringen. En artikkel i sjangeren evidensbasert praksis av Heine Steinkopf og kolleger tar for seg en alternativ måte å kartlegge disse barna på - «The neurosequential model of therapeutics». 

I andre bidrag, for eksempel fra praksis-bidraget «Traumbevissthet i barnevernet», er skribentene opptatt av hvordan ny kunnskap om traumer i barndommen og hjernens funksjon gir grunnlag for et nytt felles språk om disse barna, til hjelp for ansatte på forskjellige nivåer/sektorer i helsetjenesten. 

Annet innhold:

• Eks-statsråd og nå helsebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil at Oslo kommune skal herme etter Stangehjelpa.
• Epigeniske endringer ved alvorlige psykiske lidelser – et resultat av psykososialt stress?
• Nevrobiologisk forståelse av traumeminner
• Alinemodellen: Sped- og småbarn som har levd med vold og omsorgssvikt, trenger både utredning og utviklingsstøttende omsorg
• Traumefokusert kognitiv atferdsterapi og komplekse traumer
• Musikkterapi og traumebevisst omsorg i barnevernet
• Dessuten: Debatten om diagnoser og sykeliggjøring fortsetter