Norske sykehus bygges for små – psykisk helse rammes hardt
Dagens måte å finansiere sykehus på fungerer ikke. Psykologforeningen er bekymret for at psykisk helse taper når man tvinges til å kutte kostnader ved byggingen av nye sykehus.
På oppdrag fra Akademikerne har Agenda Kaupang gjennomgått sykehusene som er bygget etter helseforetaksreformen i 2002. Rapporten viser at de gjennomgående bygges for små.
«I flere tilfeller har det skjedd vesentlige endringer i areal og funksjoner underveis i prosjektperioden, med konsekvenser for helsetjenestene, produktiviteten og de ansattes arbeidsmiljø», heter det i rapporten.
Dagens finansieringsmodell trekkes frem som en av hovedårsakene. Nåværende måte å finansiere et sykehusbygg på krever nemlig at foretakene selv stiller med 30 prosent i egenkapital, for at staten skal betale de resterende 70 prosentene.
Skard: – Tausere pasientgruppe
Mens sykehusene sliter økonomisk og kutter i driften, setter de altså av penger på sparekonto for å finansiere fremtidige byggeprosjekter. Mange av landets sykehus har milliardbeløp på konto.
Når bygget underveis i byggeprosessen viser seg å bli for dyrt, må det kuttes kostnader. Innsparingene og kuttene gjøres gjerne uten at fagmiljøene og ansattrepresentantene involveres. Resultatet blir for små sykehus, og ytterligere driftsbudsjettkutt.
President i Norsk Psykologforening Håkon Kongsrud Skard er bekymret for at psykisk helse nedprioriteres.
– Psykisk helse er en tjeneste der det ofte er lett å spare inn i. Det er mer stabile budsjetter enn i somatikken, færre sesongvariasjoner, lavere ISF (innsatsstyrt finansiering), og tausere pasientgrupper som ikke protesterer like høylytt, sier Skard.
Flere av Psykologforeningens medlemmer bekrefter at psykisk helsevern ofte rammes hardt når sykehuset tvinges til å effektivisere.
Fagpersoner blir ikke involvert
Sykehusbygg sin veileder presiserer at ansatte med helsefaglig kompetanse er avgjørende for å kunne planlegge bygg som tilfredsstiller funksjonelle krav til god pasientbehandling. Likevel opplever psykologer å bli stående på sidelinjen, uten å mulighet til å påvirke beslutningene.
– Manglende medvirkning i prosessene som fører til endringer og arealreduksjoner er en gjenganger i tilbakemeldingene fra psykologer rundt i landet, sier Skard.
Rapporten slår fast at dagens finansieringsmodell ikke fungerer. Foretakene klarer ikke å spare opp de 30 prosentene som kreves i egenkapital, og forventningene til effektivisering i nye sykehus er for høy.
– Vi mener det er store utfordringer med dagens måte å finansiere sykehusbygg. Videre ønsker vi å involveres i større grad for å sikre at det blir hensiktsmessige bygg for psykiske helsetjenester, sier han.
Kutt går utover arbeidsmiljø og produktivitet
Også etter en investering vil helseforetaket måtte effektivisere så mye at de kan håndtere avskrivinger på den nye investeringen, i tillegg til å betale renter og avdrag på lånene.
«Finansieringsmodellen for investeringer gir helseforetakene sterke insentiver til å effektivisere driften», påpeker Agenda Kaupang i rapporten.
– Gjennom å ta kortsiktige valg i byggingen, eller utsette og nedskalere byggeprosjekter, kamuflerer man at spesialisthelsetjenesten kanskje er underfinansiert, sier Jonas Rusten Wang i Agenda Kaupang til Dagens Medisin.
Resultatet er at det ofte kuttes i både areal og funksjoner underveis i prosjektperioden. Det går hardt utover fasiliteter som kontorer, hvilerom, pauserom, garderober og kantiner.
– Kuttene kan gå utover både arbeidsmiljø og produktivitet, fordi sykehuset blir lite og uhensiktsmessig, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
For optimistisk
En annen gjentagende utfordring rapporten peker på er den såkalte framskrivingsmodellen. Modellen skal si noe om forventet pasientutvikling og fremtidige behov for helsetjenester, og samtidig bidra til å sikre en bærekraftig utvikling.
Kritikken av modellen går på at den er for optimistisk, og at den legger til grunn høy grad av effektivisering på områder som allerede er effektivisert.
– Framskrivingene i antall pasienter viser seg å være urealistiske fordi gevinsten av effektivisering er overvurdert, sier Lyngsnes Randeberg.
Framskrivingsmodellen tar heller ikke høyde for geografiske forskjeller når den beregner aktivitet og kapasitet i fremtiden. Om du bor i nærheten av sykehuset eller har lang reisevei kan ha stor betydning for antall liggedøgn, og om det er forsvarlig å sendes hjem kort tid etter et inngrep.
Trenger større økonomisk handlingsrom
Rapporten utforsker flere alternative måter å finansiere fremtidens sykehusbygg på. Utvidet lånetilgang over lengre tid er et av forslagene som legges på bordet.
– Foretakene trenger større økonomisk handlingsrom i form av lenger løpetid på lånet og lavere krav til egenkapital. Universitetssektoren har 60 års økonomisk tidshorisont, i stedet for 30 år, sier Lyngsnes Randeberg.
Utredningen har vurdert totalt seks ulike finansieringsmodeller, og kommet frem til at flere av dem har potensiale til å forbedre dagens finansieringsmodell – blant dem en nasjonal investeringsplan med tilleggsfinansiering, eller statlige kvalitetsmidler, som innvilges basert på objektive kriterier.