Psykiateren John E. Berg uttrykker i DM  25. juni sin bekymring for psykiaterens krympende plass i psykisk helsevern. Et tilsvarende hjertesukk hørte vi fra leder i Norsk psykiaterforening, Ulrik Malt, i Fedrelandsvennen 29. mai.

Vi deler begges engstelse for at det er problematisk hvis det er for få ansatte med høy kompetanse i institusjoner som behandler mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Men vi er ikke enige i at «ikke-psykiaterne» - altså resten av det flerfaglige miljøet som kjennetegner psykisk helsevern– ikke kan gjøre forsvarlige vurderinger, utredning og behandlinger. I spesialisthelsetjenesten jobber sykepleiere, sosionomer og pedagoger med og uten videreutdanninger, psykologer og psykologspesialister.

Flerfagligheten er en politisk villet og ønsket utvikling. Dagens fordeling av roller og ansvar i psykisk helsevern er resultat av langvarige og målrettede helsepolitiske prosesser. Helse- og sosialdepartementet hevdet i 2000 at utviklingen i forståelsen av psykiske lidelser har medført at andre grupper enn leger, spesielt psykologer, har fått et stadig større behandlingsansvar. Dette er en utvikling som departementet stilte seg positiv til. 

Noe av grunnen til dette er at den tidligere biomedisinske forståelsesmodellen ikke lenger blir vektlagt like mye når man skal forstå psykiske lidelser. Den medisinske tradisjonen har lenge hevdet at det er et spørsmål om tid før vi finner biologiske markører for psykiske lidelser; at det finnes steder i hjernen eller spesielle gener som kan forklare hvorfor noen får en psykisk lidelse, andre ikke. Slike markører har vi foreløpig ikke funnet. Derimot vet vi at psykiske lidelser utvikler seg i et komplekst samspill mellom genetisk sårbarhet, livets belastninger og graden av sosial støtte.

"

Flerfagligheten er en politisk villet og ønsket utvikling

"

Mangfoldet av helseprofesjonelle vi har i dag er resultat av denne helhetlige måten å forstå menneskers psyke på. Ved å utnytte flerfagligheten får vi flere innfallsvinkler til å forstå og behandle pasientens lidelse.

Psykiatri er en medisinsk disiplin, psykisk helsevern er noe mye mer. For at pasientene skal bli møtt med så bred forståelse som mulig trenger vi et helt lag av helsepersonell. Psykiaterne har fortsatt absolutt en viktig plass, men kvaliteten på tjenesten har økt med alle «ikke-psykiaterne» på laget.

God sommer

Hilsen Heidi Tessand, visepresident med ansvar for fag- og profesjonspolitikk

• Denne kommentaren er også publisert i Dagens Medisin 29. juni.