Nærmere bestemt på Alexander Kiellands gamle herregård på Ledaal i Stavanger, byen der Isdal har holdt hus de siste 10 årene. Den høytidelige anledningen var altså H.M. Kongens utnevnelse av Isdal til ridder av 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs orden. Prisen får han for sitt pionerarbeid for norsk psykologi, først og fremst for sin sentrale rolle i etableringen av stiftelsen Alternativ til vold .

– Dette er stort, litt større enn jeg føler meg, sier en berørt Isdal til psykologforeningen.no et par dager før han må ikle seg findressen og stikke fram brystet for å få hedersbevisningen festet på jakkeslaget.

Eksportartikkel

Historien er ganske nøyaktig 30 år gammel: I 1987 etablerer Per Isdal sammen med Per Nørbech Europas første spesialiserte behandlingstilbud for voldsutøvere. Få år senere kom Marius Råkil med på laget. Etableringen brøytet vei for et fagfelt som var oversett og tabuisert. Senere har ATV utvidet tjenestetilbudet til også å omfatte voldsofre og familiemedlemmer som på ulike måter er berørt av volden. Tilbudet er blitt en eksportartikkel til andre nordiske land og deler av Europa. Stiftelsen har i dag 14 kontorer i Norge og er blitt en betydelig arbeidsplass for psykologer. Av 66 ansatte har hele 55 profesjonsstudiet i psykologi, og Isdal har god tro på at det ikke vil stoppe der.

– Skal vi tro de politiske signalene vi får, vil vi om ti år kunne tilby tjenester til 200 psykologer, sier han.

Fanget av vold

Per Isdal ble tidlig fanget av vold, etter først å ha flørtet med psykosomatikken og skrevet hovedoppgave om temaet. Volden «kom til ham» som student i praksis. Han opplevde at nærmere halvparten av klientene på poliklinikken der han jobbet, hadde problematikk der vold på en eller annen måte var inne i bildet. Isdal ble glad i klientene, men bevisstheten var lav om voldsutøvelse som psykisk problem. Det fikk han brennende lyst til å gjøre noe med.

Det var ikke gitt at det skulle bli en suksess. Det var måneder uten lønn, men heldigvis ble pionerene motivert av kampen. I dag er Isdal godt fornøyd med å ha bidratt til at vold er blitt til psykologi. 

"

Sett fra utøverens side er volden alltid meningsfull og logisk

"

Han har markert seg tydelig både som terapeut, fagbokforfatter og samfunnsdebattant.

«Vold ødelegger mennesker, den ødelegger kjærligheten og fratar oss friheten. I våre anstrengelser for å bekjempe den, er forståelsen vårt viktigste verktøy», uttalte han i et portrettintervju da han utga boken «Meningen med volden» i 2000. I boken forklarer han hvordan volden oppleves som funksjonell for dem som utøver den:  «Blind vold finnes ikke. Sett fra utøverens side er volden alltid meningsfull og logisk», uttrykte han den gang, og står fortsatt ved utsagnet.

Heldigvis har det skjedd noe, også med mange menns holdninger, mener han:

– Våre sønner er veldig forskjellige fra våre fedre. Det er i dag langt større erkjennelse av voldens konsekvenser både for den som utøver den og den som er utsatt for den. Flere enn før har et repertoar for å snakke om det, og terskelen er blitt lavere for å søke hjelp, sier han. 

Isdal er ikke blind for samfunnstrekk som kan nøre opp under voldelig atferd. Andelen menn i aldersgruppen 25-54 år som er en del av arbeidsstyrken, er fallende. Det bekymrer.

– Økende utenforskap er en risikofaktor for vold og andre ekstreme handlinger. Vi må derfor nærme oss voldsproblematikk med et bredt samfunnsperspektiv, ikke bare med individuelle hjelpetiltak, sier han. 

Avstraffelse av barn

Opp gjennom årene har han gitt krystallklare meldinger til dem som fortsatt tror at fysisk avstraffelse av barn kan føre til noe positivt. Det gjør det aldri, mener Isdal og henviser til forskning, seinest i artikkelen Blinde for voldens konsekvenser i Tidsskrift for Norsk psykologforening, utgave 3, 2011.

"

Våre sønner er veldig forskjellige fra våre fedre

"

Kanskje er engasjementet hans et resultat av sosial arv. Faren Leif Isdal var legendarisk sportsredaktør i Dagbladet. I store deler av sitt profesjonelle liv forsøkte han å avlive myten om «The nobel art of self defence». Farens engasjement mot boksing gjorde at Per Isdal vokste opp med kampen mot vold.

I 2011 mottok han Den stor psykologprisen som ble utdelt i regi av Norsk psykologforening. Den gang framhevet juryen hvordan prisvinneren så tydelig har vist hvordan familievold er en trussel både mot barns utvikling og helse, hvordan volden er årsak til store helseproblemer hos voksne, og at voldelig sosial arv kan forhindres.

Se videoene

• Å være offer for vold i nære relasjoner
• Å være utøver av vold i nære relasjoner

I de senere årene har han vært raus til å dele sine egne erfaringer med å være sekundærtraumatisert som terapeut. Som en emissær har han reist rundt på faglige bedehus med foredraget  «Smittet av vold». Han forteller blant annet om hvordan han tok det som et varsel da de kulturelle preferansene endret seg fra frijazz til svensk køntri, fra fransk film til Paradise Hotel. Isdal var i ferd med å bli utbrent av et terapeutliv som innebar daglig samvær med voldsutøvere. I september var han ute med bok om tematikken.

"

Jeg ble syk av jobben; av alt det fæle jeg hadde hørt

"

Syk av jobben

– Jeg ble syk av jobben; av alt det fæle jeg hadde hørt. Jeg fikk problemer med fordøyelsen og mistet håpet. Jeg fikk lyst til å ta livet av klientene. Jeg så voldtektsmenn der de ikke var, ville at ungene mine skulle tilbringe mest mulig tid hjemme med venner for at de ikke skulle risikere å møte overgripere som jeg fantaserte om. Jeg kranglet med kolleger. Jeg ble forandret som menneske, forteller han.

Ble han invitert i selskap en fredagskveld, ville han helst slippe å dra. Han så sin egne utvikling som et utslag av psykologisk ensomhet, et vanlig problem blant terapeuter, og en generell motstand mot kompliserte stimuli.

– Jeg hadde brukt for mye energi på å være empatisk. Kroppen ba om det enkle. 

10. november blir han altså slått til ridder. Samtidig benytter 57-modellen anledningen til å markere sin 60-årsdag. Da blir det neppe fullt så enkelt.