04. desember 2017 (endret 07. desember 2017)
I familien Kallevik har tre av barna og en av omsorgspersonene ME. Det resulterte blant annet i to barnevernssaker som skaket familien.
I desemberutgaven av Tidsskriftet for Norsk psykologforening gir journalist Nina Strand innblikk i hvordan familier med ME-syke barn (ME= myalgisk encefalomyelitt/encefalopati) kan oppleve å bli mistenkeliggjort av hjelpeapparatet. Hos familien Kallevik toppet det seg da barnevernet fikk brev fra skolesjefen som var bekymret for barnas høye skolefravær.
Fylkesmannen uttrykte bekymring for at barna ikke var forsvarlig utredet og diagnostisert, og ikke fikk forsvarlig behandling. Kommunen fremmet etter hvert begjæring om omsorgsovertakelse av alle de tre barna. Begjæringen var et sjokk for familien, og barna ble livredde for å miste foreldrene sine og hverandre.
Reportasjen blir supplert av psykologspesialist Ketil Jakobsens innrop fra praksisfeltet. Jakobsen forteller fra sin arbeidsplass BUP Orkdal St. Olavs hospital, som har utviklet et tilbud for barn og ungdom med CFS/ME. De har blant annet fulgt opp 13 ungdommer med CFS/ME gjennom ett år. Flere av dem hadde brutt kontakten med helsepersonell fordi de opplevde å ikke bli tatt på alvor når de beskrev sin egen opplevelse av sykdommen. «Overflatiske og forhastede råd fra helsepersonell skaper grobunn for mistillit overfor helsevesenet. Da velger mange unge å bryte kontakten med behandlerne», skriver Jakobsen.
Avhørsekspert, barnepsykolog og leder for Psykologforeningens Fagutvalg for rettspsykologi og sakkyndighet, Annika Melinder, kommer med sterk kritikk mot politiet for manipulerende teknikker i to avhør av barn. Retten nektet å høre hennes vurderinger i en påstått overgrepssak, der en 45-åring nylig ble frikjent. Melinder er også professor ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Aleksandra Marković og Camilla Bärthel Flaaten i PP-tjenesten i Bærum etterspør en diskusjon om PP-psykologenes rolle i forebyggende arbeid for barn og unge. «Vi er førstelinje, vi er i posisjon til å gjøre en tidlig innsats. Vi er også i posisjon til å formidle råd fra helsetjeneste til skolen på et språk lærere forstår, og der de er i stand til oversette forståelse til tiltak», skriver de og etterlyser blant annet Psykologforeningens vilje til å satse på PP-tjenesten innenfor rammen av sitt hovedsatsingsområde Forebygging for barn og unge .
Månedens fagessay blir levert av Malin Elisabeth Olofsson, stipendiat/psykolog, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo KariAnne R. Vrabel, PhD/psykologspesialist, Forskningsinstituttet, Modum Bad. De gjør rede for metodikken Medfølelsesfokusert terapi tilpasset spiseforstyrrelser (CFT-E), som de argumenterer for er en ny og lovende behandlingsform for problemstillinger knyttet til skam, selvkritikk, og følelsesregulering.
Se også videoen
Omid V. Ebrahimi gir oss svar om psykisk helse under pandemien og bruker forskerblikket når han møter pasienter på klinikken.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
«Komplisert sorg» er blitt en del av WHO´s diagnosemanual. I augustutgaven av Psykologtidsskriftet vender Atle Dyregrov tommelen opp, men mener barn og unge som sørger ikke blir godt nok ivaretatt.
Redaksjonen i tidsskriftet Psykologi klinker i juniutgaven til med temanummer om psykoanalysens plass i et moderne helsevesen.
Forskning om kvalitet på kartleggingsverktøy og diagnosedebatt om personlighetsforstyrrelser. Aprilutgaven av Psykologtidsskriftet er i handelen.
Plastponnier som utfordrer kjønnsidentiteten og forskerkritikk av oppfatningen om at unge jenters psykiske helse stadig forverres. Februarutgaven av Psykologtidsskriftet er i handelen.
Emneord: forskning
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.