I desemberutgaven av Tidsskriftet for Norsk psykologforening gir journalist Nina Strand innblikk i hvordan familier med ME-syke barn (ME= myalgisk encefalomyelitt/encefalopati) kan oppleve å bli mistenkeliggjort av hjelpeapparatet. Hos familien Kallevik toppet det seg da barnevernet fikk brev fra skolesjefen som var bekymret for barnas høye skolefravær.

Fylkesmannen uttrykte bekymring for at barna ikke var forsvarlig utredet og diagnostisert, og ikke fikk forsvarlig behandling. Kommunen fremmet etter hvert begjæring om omsorgsovertakelse av alle de tre barna. Begjæringen var et sjokk for familien, og barna ble livredde for å miste foreldrene sine og hverandre.

• Les hele historien her

Bryter kontakten

Reportasjen blir supplert av psykologspesialist Ketil Jakobsens innrop fra praksisfeltet. Jakobsen forteller fra sin arbeidsplass BUP Orkdal St. Olavs hospital, som har utviklet et tilbud for barn og ungdom med CFS/ME. De har blant annet fulgt opp 13 ungdommer med CFS/ME gjennom ett år. Flere av dem hadde brutt kontakten med helsepersonell fordi de opplevde å ikke bli tatt på alvor når de beskrev sin egen opplevelse av sykdommen. «Overflatiske og forhastede råd fra helsepersonell skaper grobunn for mistillit overfor helsevesenet. Da velger mange unge å bryte kontakten med behandlerne», skriver Jakobsen. 

•   Bestill abonnement på Tidsskrift for Norsk psykologforening eller utgaver for løssalg

Avhør av barn

Avhørsekspert, barnepsykolog og leder for Psykologforeningens Fagutvalg for rettspsykologi og sakkyndighet, Annika Melinder, kommer med sterk kritikk mot politiet for manipulerende teknikker i to avhør av barn. Retten nektet å høre hennes vurderinger i en påstått overgrepssak, der en 45-åring nylig ble frikjent. Melinder er også professor ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hemmelige PP-tjenester

Aleksandra Marković og Camilla Bärthel Flaaten i PP-tjenesten i Bærum etterspør en diskusjon om PP-psykologenes rolle i forebyggende arbeid for barn og unge. «Vi er førstelinje, vi er i posisjon til å gjøre en tidlig innsats. Vi er også i posisjon til å formidle råd fra helsetjeneste til skolen på et språk lærere forstår, og der de er i stand til oversette forståelse til tiltak», skriver de og etterlyser blant annet Psykologforeningens vilje til å satse på PP-tjenesten innenfor rammen av sitt hovedsatsingsområde Forebygging for barn og unge . 

Medfølelse for spisefortyrrelser

Månedens fagessay blir levert av Malin Elisabeth Olofsson, stipendiat/psykolog, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo KariAnne R. Vrabel, PhD/psykologspesialist, Forskningsinstituttet, Modum Bad. De gjør rede for metodikken Medfølelsesfokusert terapi tilpasset spiseforstyrrelser (CFT-E), som de argumenterer for er en ny og lovende behandlingsform for problemstillinger knyttet til skam, selvkritikk, og følelsesregulering. 

Se også videoen

• Hva er spiseforstyrrelser

Annet:

• Klinisk signifikans i praksis, vitenskapelig artikkel av Tomas Formo Langkaas, Sverre Urnes Johnsen, Kjersti Stenshorne, Cecile Collin-Tiller og Karianne R. Vrabel, Modum Bad og Universitetet i Oslo
• Hvordan vet man egentlig om en pasient i terapi har fått det bedre? Forskningsintervju med Tomas Formo Langkaas.
• Ibsens skjebnesjokk, fagessay av Ellen Hartmann
• Kampen om virkelighetsforståelsen av hendelsen som førte til stengning og senere gjenåpning av studentklinikken ved Universitetet i Oslo, fortsetter i debatttspaltene.