Regjeringen ønsker å innføre et krav om hva avtalene mellom kommuner og helseforetak skal inneholde når de sammen planlegger og utvikler tjenester.

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram et forslag som konkretiserer kravet til samarbeid i Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen.

13 punkter viser hvilke områder avtalene minst skal omfatte, fra samarbeid om forebygging til retningslinjer for innleggelse i sykehus.

Dette vil også gjelde mange pasienter som får psykisk helsehjelp, selv om de ikke er nevnt spesielt.

– Psykologforeningen støtter forslaget. Det er en utfordring å få tjenestene til å henge godt sammen, kanskje ikke minst innenfor psykisk helsevern, hvor brukerne har behov for hjelp i ulike deler av tjenesten, sier Kim Edgar Karlsen, fersk fagsjef i Psykologforeningen.

Konkret samarbeid

Psykologforeningen har levert sitt høringssvar til lovforslaget. Foreningen har lenge vært opptatt av at kommunene og spesialisthelsetjenesten sammen skal skreddersy tilbudet til befolkningen. Det finnes allerede en rekke samarbeidsavtaler, men mange av dem er generelle.

– Det å konkretisere et minimumskrav til hva man skal samarbeide om, kan gjøre avtalene til et praktisk verktøy – til brukernes beste, sier Karlsen.

Men langt fra alle pasienter omfattes av avtalene.

Lovforslaget gjelder verken pasienter som får hjelp på poliklinikk eller mennesker som spesialisthelsetjenesten har avvist.

Ifølge lovforslaget skal kommune og helseforetak ha avtaler om samarbeid ved innleggelse i sykehus.

– De aller fleste som bruker psykiske helsetjenester, får oppfølging poliklinisk eller fra oppsøkende team. Ved å avgrense avtalene til å gjelde samarbeid om innleggelse, glemmer myndighetene en stor gruppe som kan ha behov for samarbeid mellom tjenestene, sier Karlsen.

Faller mellom to stoler

"

Ved å avgrense avtalene til å gjelde samarbeid om innleggelse, glemmer myndighetene en stor gruppe som kan ha behov for samarbeid mellom tjenestene.

"

Tusenvis av pasienter faller mellom to stoler. De er så syke at kommunen henviser dem til spesialisthelsetjenesten. Men hos spesialisthelsetjenesten får de avslag på behandling, for eksempel fordi spesialistene mener de ikke er syke nok. Dermed har de ikke rett til behandling der.

Tall fra Helsedirektoratet viser at dette gjaldt 22 prosent av henvisningene til psykisk helsevern i 2019, flere enn 30 000 henvisninger. Disse pasientene har ofte behov for oppfølging.

«Det er derfor viktig at kravet om å avtale hvordan samarbeid skal foregå også omfatter denne pasientgruppen. Ved avslag på behandling i spesialisthelsetjenesten må samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten være av en slik art at man sikrer pasienten et tilstrekkelig tilbud om psykisk helsehjelp i kommunen», skriver Psykologforeningen i høringssvaret sitt.

– Vi vet altfor lite om hvordan disse menneskene blir fulgt opp videre. Ansvaret er uklart og det er store forskjeller i kompetanse og tilbud i de ulike kommunene, sier Karlsen.

Mangelfull oppfølging

Karlsen viser til en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Den forteller historien til 17 år gamle «Jonas», som to ganger fikk avslag på behandling ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Jonas ble ikke fulgt opp etter at han fikk avslag fra BUP. Kort tid etter det andre avslaget, tok han sitt eget liv.

Det er stor variasjon i hva slags tilbud ungdommer med psykiske problemer får i kommunen der de bor, viser Ukom-rapporten. Det er uavklart hvem som har ansvaret for barn og unge som har det vanskelig over tid. Oppfølgingen er mangelfull.

– Det er svært viktig at tjenestene finner bedre måter for å samarbeide om disse gruppene, slik at de som får avslag i spesialisthelsetjenesten likevel sikres videre oppfølging, sier Karlsen.

Les hele høringssvaret til Psykologforeningen

Mer om høringen hos regjeringen.no:

Høring om forslag om å innføre krav om at kommuner og helseforetak skal avtale hvordan de sammen skal planlegge og utvikle tjenester