– Det bekymrer meg at det kun er den sittende helseministeren som erkjenner at psykisk helse blir systematisk nedprioritert til fordel for somatikken, sier president Håkon Skard i Psykologforeningen.

Avisa Dagens Medisin arrangerte debatten «Psykisk helse – store planer, lite handling?» i Arendal onsdag. Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti deltok.

• Se debatten «Psykisk helse – store planer, lite handling?»

Et av temaene var Den gylne regel, som sier at psykisk helsevern skal prioriteres høyere enn somatisk virksomhet. Ingen av partiene i debatten hadde konkrete forslag til hvordan denne regelen kan bli oppfylt.

– Tross erkjennelsen har Høie ikke evnet annet enn å bremse nedprioriteringen av psykisk helse. Han har ikke greid å prioritere psykisk helse høyere enn somatikken i de åtte årene han har sittet ved roret, sier Skard.

Framover trengs det langt sterkere politisk styring for å få til dette, mener Skard. Det er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger .

– Helseforetakene er nødt til å lytte til politiske signaler i mye større grad enn de har gjort hittil. De har unnlatt å prioritere psykisk helse.

Positive til Psykologforeningens forslag om utredning

Det trengs langt sterkere politisk styring framover for å prioritere psykisk helse høyere enn somatikken, mener Håkon Skard, president i Psykologforeningen. (Foto: Fartein Rudjord/Psykologforeningen)

Psykologforeningen mener vi trenger en utredning om hvordan vi kan få sterkere styring i psykisk helse-feltet .

I etterkant av debatten svarte Høyre, Ap og Sp på hva de synes om forslaget. Både Ap og Sp stiller seg positive til en slik utredning, ifølge Dagens Medisin .

Høyre vil ikke ha en utredning, men ønsker dialog med kommunene, sykehusene og de ansatte om hvordan de kan skape bedre tjenester.

– Jeg synes det er positivt at alle de tre partiene uttrykker et ønske om å samle aktørene for å kunne gi et bedre tilbud innen psykisk helse. Det viktigste for oss er at en utredning munner ut i konkrete virkemidler som faktisk fører til at sykehusene og kommunene prioriterer psykisk helse høyere, sier Skard.

Partiene vil bekjempe ulikt helsetilbud

Skard mener også det er bra at alle de politiske partiene snakket om de store geografiske forskjellene i det psykiske helsetilbudet i landet. Samtlige partier sa at de ønsket å gjøre noe med dette. Likevel var partiene i liten grad villige til å legge føringer på sykehus, kommuner og fagpersoner.

Både Høyre, Ap og Sp nevnte at de ønsker en kvalitetsreform innen psykisk helsevern. Men de var lite konkrete om hvordan denne skulle gjennomføres.

Ap framholdt at fagpersoner trenger mer frihet til å utøve yrket sitt og lovet å tilføre flere ressurser.

Høyre mener pakkeforløpene er et viktig skritt på veien, men at det fortsatt er en lang vei å gå.

Sp presenterte en opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler til kommunene. Samtidig er de det eneste partiet som går til valg på å legge ned helseforetaksmodellen.

– Det var ikke mye nytt her, sier Skard.

– Uakseptabelt at kommuner ikke innfrir

Politikerne diskuterte flere problemstillinger. Skard syntes debatten om helsetilbudet i kommunene var interessant fordi den brakte opp lokalt selvstyre som en sentral problemstilling i et likeverdig helsetilbud til befolkningen.

Barneombud Inga Bejer Engh påpekte at manglende tilbud til barn og unge er i strid med Barnekonvensjonen, og at de lokale variasjonene egentlig er et statlig ansvar. Helsepolitikerne drøftet dette sett opp mot kommunenes selvstyre.

– Jeg synes den delen av debatten illustrerte hvor vanskelig det er både å skreddersy tilbud til lokale behov og samtidig sørge for en nasjonal standard i tilbudet til befolkningen, sier Skard.

– Kommunene kjenner sine egne behov best. Samtidig er det uakseptabelt at enkelte kommuner overhodet ikke innfrir de behovene vi vet finnes i befolkningen.

– Dette viser hvor viktig det er at Psykologforeningen er i dialog med KS og kommunene.