Norsk Psykologforening

- Lavterskeltjenester fremmer brukermedvirkning

19. november 2010 (endret 16. oktober 2015)

- Psykiske helsetjenester med lav terskel bidrar til å gi brukererfaringer økt status. Det sa Lise Johansson ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse under Psykologforeningens første nasjonale samling for kommunepsykologer 18.-19. november.

Johansson mener lavterskeltjenester fremmer brukermedvirkning først og fremst fordi fagfolkene jobber mer integrert i brukernes nærmiljø.

Lise Johansson.

- Lett tilgjengelige psykiske helsetjenester der folk bor kan legge til rette for likeverd mellom fagkunnskap og erfaringskompetanse. I møte mellom disse kunnskapskildene kan det oppstå helt ny kunnskap og praksis. Pasientens stemme kan få større plass, sa hun til drøye 160 fagfolk.

Brukermedvirkning=effektiv hjelp

Kommunepsykolog i Stange i Hedmark, Birgit Valla, satte likhetstegn mellom brukermedvirkning og effektiv hjelp.

- Psykoterapiforskning forteller oss at det som best predikerer positivt resultat, er brukers opplevelse av alliansen og tidlig endring. Vil vi oppnå resultater, er vi altså nødt til å ha et system for å fange opp hvordan brukerne opplever arbeidsalliansen sa hun.

Valla ga en innføring i Klient- og resultatstyrt praksis (KOR), et verktøy for systematiske tilbakemeldinger om brukerens opplevelse av samarbeidet med psykologen og opplevelse av egen bedring. Hun viste til undersøkelser som dokumenterer at selv de minst effektive terapeutene tror de var like gode som de mest effektive.

- De gikk ut ifra at de presterte godt, uten å få direkte feedback, sa Valla og minnet om at misnøye sjelden uttrykkes før brukeren har bestemt seg for å slutte.

Påvirkningsaktør

Etter at Helsedirektoratet fra 2009 startet utprøving av modeller for organisering av psykologtjenester i kommunen, er i dag 69 kommuner og bydeler med i ordningen. Målet er å rekruttere enda flere. Over statsbudsjettet for 2011 bevilges det 40 millioner kroner til forsøket.

Flere av innlederne la vekt på at en kommunepsykologtjeneste åpner for nye psykologroller.

Øyvind Brandt og Ellinor F. Major.

Assisterende direktør for psykisk helse i Nasjonalt folkehelseinstitutt, Ellinor F. Major, sa at psykologers kunnskap om forebygging og tidligintervensjon legger til rette for en rolle som påvirkningsaktør.

- Psykologer har kunnskaper som gir godt grunnlag for å legge premissene for hva kommunen bør være opptatt av i det forebyggende arbeidet. Da må de være villige til å jobbe utenfor rammen av klinisk virksomhet. En kommunepsykolog må ha hjerte for forebygging, sa hun.

Major er overbevist om at psykologkompetanse som blir anvendt på riktig måte, kan utgjøre en viktig forskjell for innbyggerne.
- Det er i kommunene vi finner arenaene folk befinner seg på til daglig; barnehagen, skolen og arbeidsplassen. Det er her vi trenger kunnskaper om risiko- og beskyttelsesfaktorer, kunnskaper som psykologene besitter, og som er nødvendig for å forebygge at psykiske lidelser får utvikle seg til alvorlig sykdom, sa hun.

Plikt til psykisk helsehjelp

Avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, Øyvind Brandt, redegjorde for hovedpunkter i forslaget til nye kommunal helse- og omsorgslov. Plikten til å organisere et hjelpeapparat som også har mennesker med psykiske lidelser som målgruppe, understrekes blnat annet i paragraf 3-3. Der heter det at ”helsefremmende og forebyggende arbeid (…) skal (…) omfatte systematiske tiltak for å identifisere personer som står i fare for å utvikle psykisk eller somatisk sykdom..”. Hjelpen skal ytes etter anerkjente faglige standarder, og det legges vekt på betydningen av å komme tidlig inn med hjelp.

- Det gis et klart signal om at psykisk helsehjelp skal prioriteres på lik linje med somatisk, sa Brandt.