14. desember 2015 (endret 08. januar 2016)
Camilla Løvvik.Foto: Jan Kåre Wilhelmsen, UiB
Hvordan jobber egentlige kommunen for å forebygge mobbing? Hvordan kan psykisk helse integreres i introduksjonskurset for flyktninger?
Spør studentene i åttende semester ved profesjonsstudiet i Bergen. Det har vår hedersgjest i desember, Camilla Løvvik, gjort. Førsteamanuensen ved Institutt for samfunnspsykologi i Bergen har nettopp gjennomført den første konferansen for studenter som har hatt obligatorisk praksis i samfunnspsykologi ute i kommunene. Stikkordet er «prosjektbasert praksis». Det innebærer at studentene planlegger og gjennomfører prosjekter som er bestilt av praksisplassen.
– Det er kommunene som bestiller oppdraget. De har konkrete problemstillinger de ønsker å få løst, og det hjelper studentene dem med, sier Løvvik.
Til gjengjeld får Universitetet i Bergen utforsket hva det innebærer å være samfunnspsykolog, og hvordan psykologer i helsetjenesten kan bidra i konkret folkehelsearbeid.
"Slik er vi med på å utvikle en psykolog som kan være til mest mulig nytte for flest mulig
"
Løvvik forteller at ett av formålene er å lære studentene å bruke sin faglige kompetanse til å identifisere og analysere problemstillinger på systemnivå heller enn individnivå.
– Slik er vi med på å utvikle en psykolog som kan være til mest mulig nytte for flest mulig, forteller hun.
I midten av desember presenterte studentene, 34 i tallet, sine erfaringer under en praksiskonferanse i Bergen. Én studentgruppe svarte på hvordan Øygarden kommune rent faktisk jobber for å forebygge mobbing i grunnskolen. Bestillingen var kommunens egen: Jobber de tilfeldig, virker det, det de gjør? Hvordan kan de eventuelt snu i retning av mer kunnskapsbaserte tiltak?
I fem uker har psykologstudentene vært på ferde, kartlagt og analysert kommunens innsats på området. På praksiskonferansen i regi av Universitet i Bergen er det «pay back time». Da sitter representanter for de respektive kommunene med ørene på stilk i auditoriet. Og kanskje vil det mobbeforbyggende arbeidet i Øygarden ta en ny vending når de kommer hjem.
Og ikke minst: Studenter som kommer glødende tilbake fra kommunepraksis, vil ha bedre forutsetninger for å søke jobb i kommunene når de om ikke altfor lenge står med eksamenspapiret i hånden.
Løvvik påpeker at samfunnspsykologi ikke først og fremst handler om å ta imot enkeltindivider i terapirommet.
– Det handler om å ta et litt bredere blikk og se på verden som er rundt pasienten: Hvordan påvirker rammene rundt våre liv vår psykiske helse? Hvordan influerer systemene vi inngår i på hvordan vi har det, og hvordan kan disse systemene optimaliseres for å fremme folkehelsen?
– Det handler blant annet om å spre kunnskap om normalpsykologi og om både sykdomsskapende og helsefremmende faktorer slik at mest mulig av det kommunene gjør er basert på visshet om hva som faktisk virker, sier Løvvik
Før praksisperioden har studentene lært om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, om effektevaluering og bredden av forskningsmodeller som er i bruk i samfunnspsykologi. Studentene kjenner folkehelseloven og samhandlingsreformen. Det teoretiske bakteppet er altså på stell og gir grunnlag for varierte praksisoppgaver.
Gå til rapporten Psykisk helse i alt vi gjør - men hvordan?
Praksisen i samfunnspsykologi har ikke kommet rekende på ei fjøl. Den er svar på konkrete samfunnsoppdrag. Oppdraget blir tydeliggjort både i primærhelsemeldingen og folkehelsemeldingen . Kommunene har selv uttalt at de anser befolkningens psykiske helse som sin største folkehelseutfordring. Samtidig er det på dette området de har færrest målrettede tiltak (Kilde: Riksrevisjonen ).
"Jeg oppfatter at psykologrollen vi nå utvikler, er svar på en konkret politisk bestilling
"
Og høsten 2014 kom folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter». Der tas det til orde for å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene.
– Jeg oppfatter at psykologrollen vi nå utvikler, er svar på en konkret politisk bestilling på en folkehelsepolitikk for psykisk helse. De folkevalgte ønsker å skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse. Det skal blant annet skje ved å legge mer vekt på helsefremmende forhold i omgivelsene. Og på dette området har psykologer en viktig rolle å spille, mener Løvvik.
God til: Nybrottsarbeid, jobbe hardt og mye for nå et mål
Dårlig til: Ballspill, geografi og rydding
Redd for: Jordveps og høyder
Opptatt av på fritiden: Yoga
Hvis ikke psykolog: NAV-direktør
Ser på: Pinlige sykdommer og Live at the Apollo
Favorittbok: The Body. Photographs of the Human Form, William A. Ewing
Favorittnettsted: Amazon.com
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Hvordan bidrar samfunnspsykologer til å skape et bedre samfunn? Om Book of Mormon, «generasjon prestasjon» og Guds død.
Vi er glade for tilleggsbevilgningen til psykologer i kommunene, men statsbudsjettet for 2019 er først og fremst nøytralt og viderefører etablerte satsinger. Vi ser få tydelige prioriteringer.
Emneord: barn og unge , samfunnspsykologi
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.