19. desember 2012 (endret 21. september 2015)
Når er det greit å sladre, spør kommune-
psykolog Silke Gjetrang i Larvik kommune. Hun vil tidlig på banen for å forebygge familievold og lærer barn at det noen ganger er dumt å holde på en hemmelighet.
17. desember fikk hun breie seg med budskapet i Østlandsposten. Silke er først ute i vår nye serie Hedersgjest på psykologforeningen.no
”Det er viktig å ha venner som du kan stole på. Men en god venn skal ikke holde på alle hemmeligheter. Av og til er den beste vennen den som sladrer,” skrev Silke i Østlandsposten da avisen utfordret barn med spørsmålet: Når er det greit å sladre?
Som leder for kommunens satsing for å forebygge vold i nære relasjoner, vil hun informere gjennom så mange kanaler som mulig. Og lokalavisen var ikke vanskelig å be. Selv om den hadde få tradisjoner for å henvende seg direkte til barn om et såpass alvorlig tema.
Silke er ansatt i barne- og ungdomstjenesten i Larvik kommune. Der møter hun ofte barn som går og bærer på hemmeligheter som burde vært delt med en voksen. Men barn er lojale. Man skal jo ikke sladre.
- Barn ser og hører mye, og har masse kunnskaper som vi trenger for å kunne forebygge familievold. Derfor er det viktig å få dem i tale. Men de trenger hjelp til å vurdere hvilke hemmeligheter som er ordentlige hemmeligheter, og hvilke det er best å dele med en voksen de har tillit til, sier hun.
I teksten forteller hun om Thea og Louise som deler hemmeligheter: Mange er gode, men én er veldig vond. Ved hjelp av et enkelt språk trer de to frem som lys levende bestevenninner; lette å bli nysgjerrige på, lette å identifisere seg med for målgruppen 8-12 år.
Gå til oppslaget ´Ikke alltid greit å holde tett´ i Østlandsposten.
Silke meldte seg til tjeneste som prosjektleder da kommunen for cirka to år siden skulle utarbeide en kampanje mot vold i nære relasjoner. Hun hadde lært om prosjektarbeid i regi av spesialistutdanningen i klinisk samfunnspsykologi og var ivrig etter å praktisere.
Kampanjen er et tverrfaglig løft der også helsesøster og fritidssektoren deltar, og som har et grensesnitt mot kommunens arbeid for å intervenere tidlig overfor barn i rusfamilier. Først kom en handlingsplan som regjeringen i Soria Moria-erklæringen har oppfordret alle kommuner til å utarbeide. Dernest en egen nettside og en brosjyre. Nå står også en plakatkampanje for døren. Alt sammen tilpasset ulike språkgrupper og skal blant annet spres på skoler og gjennom trossamfunn.
Målet er å senke terskelen for å reagere ved mistanke om vold i nære relasjoner.
- Vi bør reagere før opplysningsplikten til barnevernet slår inn. Å vente til man blir ordentlig bekymret er for lenge. Uro og magefølelse vil ofte være nok. Vi må spørre oss selv hvorfor vi er urolige. Gjerne snakke med noen om hvorfor vi føler som vi gjør, sier hun.
Informasjonsmaterialet henvender seg både til barn, voksne og ansatte. Det gir svar på hva som er risikofaktorer og kommer med konkrete råd om hvordan man kan omsette uroen til handling.
Gå til Larvik kommunes kampanjenettside.
Gå til brosjyren ´Er du urolig for meg´.
- Vi har jobbet mye med form og innhold og håper andre som jobber med barn, blir inspirert til å løfte voldsforebygging opp på den lokale agendaen, sier hun.
Totalkostnaden har vært lave. Utarbeiding av informasjonsmateriell, design og trykking etc., beløper seg til cirka 50 000 kroner.
Silke mener en kampanje av denne typen er et stjerneeksempel på hvordan kommunepsykologer kan jobbe forebyggende også utenfor hjelpetjenestene i flerspann med andre faggrupper som jobber med barn og ungdom. Hun er opptatt av brede allianser i folkehelsearbeidet og ser på media som en god partner. Hun ønsker en lokalavis som retter mer mot barn også med alvorlige temaer.
- Barn er en forsømt lesergruppe. Barn tåler å lese om alvorlig ting som er alderstilpasset. Skal vi nå bredt ut, må vi spre kunnskap gjennom de kanalene som folk benytter seg av, sier hun.
Psykologer markerer seg på et mangfold av arenaer, og vi vil gjerne løfte dem fram i lyset på psykologforeningen.no. Derfor introduserer vi spalten Hedersgjest der vi regelmessig vil publisere korte intervjuer med gode fagfolk fra hele landet. Kjenner du noen som fortjener oppmerksomhet for stort eller smått, noe morsomt eller alvorlig som har allmenn interesse? Vi er avhengig av gode tips som sendes til per@psykologforeningen.no.
Takk for hjelpen!
Vi inviterer til fest og faglig påfyll under festivalen i juni.
Hvordan bruke «Min side» for å dokumentere praksis, veiledning, ekstern kursdeltakelse, skriftlig arbeid og vedlikehold.
Psykologforeningens kvalitetsutvalg har samlet råd om hvordan arbeid og utdanning best kan inkluderes i psykologisk arbeid. Utvalgsleder og visepresident Arnhild Lauveng håper at rådene kan være til hjelp for å tematisere arbeid i behandling.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Emneord: barn og unge , førstelinjen , kommunikasjon , utdanning
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.