Kriseplaner kan redusere tvangsbruk
12. oktober 2012 (endret 05. juli 2016)
Kriseplan og systematisk risikovurdering er tiltak som kan redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Det viser en ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Senteret har sett nærmere på forskning om effekten av tiltak for å redusere tvangsbruk overfor voksne med alvorlige psykiske helseproblemer.
Rapporten Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne er utarbeidet på oppdrag av Norsk Psykologforening og inkluderer 12 internasjonale studier. Hovedkonklusjonen er at kvaliteten på dokumentasjonen er lav, noe som får forskerne til å etterspørre ”flere og mer robuste studier”.
Kriseplaner
I rapporten gis eksempler på tiltak som kan redusere tvangsbruk. Ett tiltak er kriseplan som består i at pasient, pårørende og helsepersonell blir enige om hva som skal skje ved en krise eller sykdomsforverring, og hvordan det skal skje.
Kriseplaner regnes i dag som et sentralt virkemiddel for å redusere tvang også i norsk helsevesen. Det fremgår av Bedre kvalitet – økt pasientsikkerhet Nasjonal strategiplan for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012-2015)
Også systematisk risikovurdering ved hjelp av sjekklister for å kunne vurdere en persons atferd og psykiske tilstand, kan redusere bruk av tvangsmidler. Ett eksempel på en slik sjekkliste er Brøset sjekkliste for prediksjon av vold.
Begrenset kvalitet
Nasjonalt kunnskapssenter mener jevnt over at studiene svekkes av begrenset kvalitet på dokumentasjonen, men trekker likevel frem noen funn:
- En studie som undersøkte effekten av nettverk og samhandling innen hjelpeapparatet rapporterte reduksjon antall tvangsinnleggelser for polikliniske pasienter.
- En studie som undersøkte tiltak for inneliggende pasienter, rapporterte at støtte av personlig advokat for pasienter som er tvangsinnlagt kan bidra til å redusere sjansen for nye tvangsinnleggelser.
- En studie som undersøkte effekten av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) sammenlignet med frivillig psykisk helsevern for utskrivningsklare pasienter, viste at det var flere reinnleggelser med tvang i tiltaksgruppen enn i kontrollgruppen.
Ingen av studiene som er gått nærmere etter i sømmene, er gjennomført i Norge. Men flere av tiltakene som har vært under lupen, er også i bruk i Norge, for eksempel kriseplan, systematisk risikovurdering, ACT- team, akutt- kriseteam og behandlingskontrakter.
Geografiske forskjeller
Det er store geografiske forskjeller i Norge når det gjelder bruk av tvang i psykisk helsevern Det er også forskjeller mellom de enkelte institusjonene. Dette er bakgrunn for at Psykologforeningen tok initiativ til kunnskapsoppsummeringen som nå ligger på bordet.
Du vil kanskje også lese
– Utvalget har forstått at det viktigste for å redusere tvang og samtidig forebygge alvorlige hendelser, er å styrke behandlingstilbudene, sier vår visepresident for fag og profesjon.
Helsedirektoratet har utviklet et nytt kurs for å hjelpe med vurdering av samtykkekompetanse.
På døgnposten på DPS Nedre Romerike er ikke behandling i psykisk helsevern ensbetydende med medisinering. Det har fått følger for samhandlingen med pasientene.
Ved Haugaland og Karmøy DPS er Akutt ambulant team (AAT) med psykologer i front en nøkkelfaktor for å tenke alternativer til tvang.
Tidsskriftet
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Hedersgjest
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Emneord: tvang