Endringene ble vedtatt i Stortinget 10. februar 2017. Endringene trer altså i kraft 1. september, med unntak av endring om utvidet fri rettshjelp som trådte i kraft 1. juli.

• Gå til Helsedirektoratets informasjon om lovendringene

Manglende samtykkekompetanse blir et vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling uten eget samtykke.

Lovgiver mener at endringene vil gi økt selvbestemmelse og rettsikkerhet for pasienter i psykisk helsevern.

Samtidig innføres det bl.a. plikt til å rådføre seg før vedtak og skjerpet krav til begrunnelse for tvangsvedtak. Undersøkelsestiden før en fatter vedtak om tvangsmedisinering økes, og det bevilges fri advokat ved klage på tvangsbehandling.

Endringene

• Manglende samtykkekompetanse blir et vilkår for å kunne fatte vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling uten eget samtykke.  (§§ 3-2,3-3 og § 4-4). Kravet til manglende samtykkekompetanse gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det er viktig å merke seg at unntaket ikke omfatter hele farevilkåret i §3-3c: «Nærliggende og alvorlig fare for egen helse», er ikke med og medfører at pasienter med samtykkekompetanse kan nekte å ta imot hjelp selv om det medfører fare for egen helse.
• Det er presisert at formålet er å forebygge og begrense bruken av tvang og at etablering og gjennomføring skjer på forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene. «Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens behov og selvbestemmelsesrett og respekten for menneskeverdet». 

• Pasientens gis rett til å uttale seg før det treffes gjennomføringstiltak etter psykisk helsevernloven (phvl) kap 4 (§ 4-2 nytt annet ledd) 

• Utvidet krav til vedtak om skjerming (§ 4-3 endres) 

• Undersøkelsestiden før vedtak og tvangsmedisinering utvides fra tre til fem dager (§4-4) 

• Faglig ansvarlig plikter å rådføre seg med annet kvalifisert helsepersonell før tvangs behandling (§4-4 a nytt første ledd) 

• Kravet til begrunnelse for vedtak skjerpes (§§ 3-3a og 4-4a ny) 

• Evalueringssamtale med pasienten etter avsluttet tvangstiltak (§4-2 nytt tredje ledd) 

• Fritt rettsråd ved klage på tvangsbehandling (trådte i kraft 1. juli 2017)

Vil du som er psykolog lære mer,  meld deg på lovkurs om tvangsvedtak i psykisk helsevern

Konsekvenser

• Pasienter som har samtykkekompetanse kan nekte å ta imot tilbud fra psykisk helsevern 

• Pasienter som etter en tids behandling gjenvinner samtykkekompetansen, har rett til å avslutte behandlingen eller fortsette frivillig. 

• Retten til ikke å ta imot behandling gjelder selv om pasienten har en alvorlig sinnslidelse og selv om vi som helsepersonell mener at pasienten trenger behandling. 

• Særlig for pasienter på tvungent vern uten døgnopphold (TUD) vil kravet om samtykkekompetanse være aktuelt. 

• For pasienter med stort hjelpebehov som ikke ønsker hjelp vil mer selvbestemmelse og økt rettsikkerhet kunne bidra til større sosiale og helsemessige belastninger – både for pasienter og pårørende. 

• Det er behov for bedre frivillige tilbud i og utenfor sykehusene. 

Hvem avgjør samtykkekompetansen?

Det er den faglige ansvarlige for tvangsvedtaket som avgjør spørsmålet om samtykkekompetanse (phvl. §1-4). Avgjørelsen skal begrunnes og nedfelles skriftlig både i selve tvangsvedtaket og i journal. Om mulig skal avgjørelsen straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende.

Hvordan vurdere samtykkekompetanse?

Samtykkekompetanse kan vurderes ulikt alt etter hva slags helsehjelp som gis. En person kan mangle samtykkekompetanse i spørsmålet om innleggelse, men være samtykkekompetent i spørsmålet om behandling med legemidler.

For å kunne konkludere med at en pasient mangler samtykkekompetanse, kreves at pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Dette innebærer at samtykkekompetansen først bortfaller, når det er hevet over enhver tvil at pasienten ikke forstår hva samtykket innebærer.

Det er laget verktøy for enklere å kunne vurdere hvorvidt samtykkekompetanse foreligger. Verktøyet baserer seg på pasientens evne til å forstå og anvende informasjonen som gis, og til å resonnere seg frem til, og uttrykke et eget valg.

I arbeidet med lovendringene har Psykologforeningen særlig vært opptatt av hvordan kognitive funksjoner kan være svekket hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser, og hvordan helsepersonell kan tilrettelegge for at pasienter får tatt i bruk sin evne til samtykke. Les mer i  Viktig skritt for økt selvbestemmelse .

Kontaktperson: Aina Fraas-Johansen