Torsdag 14. januar holdt helse- og omsorgsministeren sin årlige tale om norsk helsevesen . Den handlet i år mye om pandemien.

– Vi er på vei ut av koronakrisen, sa Bent Høie.

Helseministeren brukte for lite tid av sykehustalen til å snakke om senvirkningene av koronapandemien på folkehelsen, mener Norsk psykologforening.

– Dette viser at regjeringen ikke har tatt inn over seg at pandemiens konsekvenser for psykisk helse er noe som kommer senere enn den fysiske sykdommen, sier Håkon Skard, president i Psykologforeningen.

– Vi frykter at tiltakene skal føre til flere og mer alvorlige psykiske lidelser i tiden som kommer.

Psykologforeningen har tidligere foreslått en beredskapsplan og etter hvert tiltaksplan for å håndtere de psykiske konsekvensene av pandemien.

– Vi mener vi ikke kan redusere forståelsen av helse til bekjempelse av virus alene. Vi må også ta høyde for hvordan nedstenging, strenge smitteverntiltak og arbeidsledighet kan påvirke befolkningens psykiske helse. Det trenger vi å ruste opp for, og vi trenger tiltak nå, sier Skard.

– Ellers vil ikke allerede sterkt belastede tjenester kunne ta imot det behovet som kan melde seg i etterkant av pandemien. For konsekvensene av pandemien vil ikke være over med vaksinen.

Stolte av helsepersonell

Helse- og omsorgsminister Bent Høie snakket om koronakrisen i årets sykehustale. (Foto: Skjermbilde fra regjeringen.no)

Pandemien har fått store konsekvenser for helsetjenestene, og Høie gikk gjennom en rekke eksempler på hvilke tilpasninger ansatte og tjenestene har gjort for å møte utfordringene.

– Vi har vist at vi kan når vi må. Vi er en sterk helsetjeneste. Også i krisetider. Jeg er stolt av dere, sa Høie i talen.

Det er et budskap Psykologforeningen støtter.

– Norsk helsevesen har virkelig vist dugnadsånd og omstillingsevne i 2020. Våre medlemmer er også med på denne dugnaden. Vi har stått i førstelinjen og behandlet pasienter til tross for smittesituasjonen, og vi har omstilt oss til digitale alternativer i stor skala. Det er jeg stolt av, og jeg deler helseministerens skryt, sier Håkon Skard.

Nettopp digitale løsninger ble løftet frem av Høie som et viktig verktøy for å møte krisen, både for å behandle pasienter og for å samordne tjenester. Dette vil han bygge videre på. Høie satte som mål for sykehusene at minst 15 prosent av alle konsultasjonene skal gjennomføres på telefon eller video.

– Rekordutvikling av digitale tilbud er utvilsomt en av de positive konsekvensene av pandemien. Samtidig er vi opptatt av at verktøy som videokonsultasjoner skal være et supplement og ikke en erstatning for eksisterende tilbud. Den tilnærmingen er jeg trygg på at helseministeren deler, sier Skard.

Psykisk helse og rus skal prioriteres

Psykisk helse havnet litt i skyggen av koronapandemien i sykehustalen. Likevel ble psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling trukket frem som ett av tre hovedsatsningsområder under paraplyen «pasientens helsetjeneste».

– Det er bra at Høie trekker frem at psykisk helse og rus fortsatt skal være ett av hovedsatsningsområdene i oppdragsdokumentet, sier Skard.

Men psykisk helsevern er underfinansiert, og det er på tide å bruke andre virkemidler enn formaninger på dette feltet, mener han.

Høie brukte også tid på å snakke om rusreform og tvangslovutvalget. Psykologforeningen har vært en sentral aktør i begge.

Rusreformen – fra straff til hjelp – kommer snart til Stortinget.

– Det er veldig bra. Det er en viktig politisk sak for Psykologforeningen at rusmisbruk skal møtes med hjelp fremfor straff, sier Skard.

Regjeringen sender ut en ny høring om tvangsloven før sommeren for å tilpasse tvangslovutvalgets anbefalinger til tjenestene.

– Jeg er spent på hvor lang tid det vil ta før en ny tvangslov er på plass.